Brende: Sanksjonene har fått Putin til å tenke seg om

Sanksjonene mot Russland går først og fremst ut over russiske forbrukere og den russiske økonomien. Men de har også fått Putin til å tenke seg om når det gjelder hva han gjør i Ukraina, sier utenriksminister Børge Brende (H).

Ett år etter at de første sanksjonene ble innført, besøkte Brende onsdag Kirkenes der det norsk-russiske samkvemmet er tettest.

Til tross for at tiltakene mot Russland setter noen begrensninger er det fortsatt mye å samarbeide om, ifølge utenriksministeren, som er en av innlederne på Kirkenes-konferansen der næringsutvikling i nord er temaet.

– Den største utfordringen ligger i olje- og gass-sektoren. Her er det begrensninger i eksport av utstyr som kan brukes i Arktis og på dypt vann. Vi må også ta inn over oss at det vil merkes i utviklingen av mineralnæringen. Men vi har ingenting å gå på overfor brudd på FN-charteret og folkerettsbrudd i Ukraina, sier Brende.

Førstelinjeforsvar

Å stille seg på linje med resten av Europa i reaksjonene på Russlands opptreden i Ukraina er ifølge Brende en del av Norgs førstelinjeforsvar.

Historiens dom ville vært knalltøff over et Europa som ikke reagerte mot Russlands opptreden i Ukraina.

Annonsørinnhold

– Sanksjonene var riktige, og de er riktige. De har hatt effekt. Sanksjonene har bidratt til at alvoret har blitt tydeliggjort for Kreml. Jeg tror at Putin har tenkt seg en ekstra gang om og vil gjøre det framover når det gjelder ytterligere opptrapping i Ukraina, sier Brende.

Rammer russere

Etter 1989 har Norge satset mye på å utvikle samkvemmet med de russiske nærområdene i Murmansk og Arkhangelsk fylke.

– Vi kan ikke la være å se at sanksjonene skaper lokale utfordringer som vi må håndtere. Men vi kommer aldri til å gå på akkord med de viktige prinsippen som folkeretten setter, sier Brende.

Rister av seg

Han understreker at sanksjonene har større virkning for den jevne russer på andre siden av grensen enn for folk nord i Norge der den økonomiske veksten er sterkere enn i resten av landet.

– Det er russiske forbrukere som ikke får tilgang på norsk fisk og andre matvarer fra sanksjonsland i Europa og som nå merker at rubelen faller i verdi og at økonomien stagnerer, sier Brende.

På norsk side rister sjømatnæringa forbausende lett av seg at det russiske markedet på nesten sju milliarder kroner forsvant over natta. Den norske fisken finner nye markeder og fjoråret endte i en eksportrekord på nesten 70 milliarder kroner, påpeker Brende.

Viderefører

Han understreker at mye av samarbeidet med Russland videreføres.

Annonsørinnhold

Ikke minst gjelder dette den viktige forvaltningen av felles fiskeriressurser. Men også samarbeid innen turisme, miljøopprydding og atomsikkerhet samt folk-til-folk-utveksling fortsetter ifølge Brende, men med en viktig avgrensning.

– De siste 20 årene har vi sett det som vår interesse å bistå i å rydde opp etter gamle synder på russisk side. Vi skal tenke oss nøye om før vi går inn med midler til opprydding etter det som skjer nå. Det er helt uaktuelt å gi norske penger til rensing av svovelutslippene fra nikkelverket i Petsjenga. Med milliardoverskudd har de unnlatt å investere i lett tilgjengelig renseteknologi, sier Brende.

Initiativ og muligheter

Bevilgningene til Barentssekretariatet og nordområdetiltak i statsbudsjettet er økt. I 23. runde er det tildelt nye lisenser inn mot Russland i det som før var omstridt område.

– Dette vise at vi tar initiativ og har nye muligheter. Skulle det være grenseoverskridende funn i Barentshavet sørøst, har vi avtaleverk som håndterer dette, sier han.

Annonsørinnhold