Vil ha eget budsjett for eurolandene

Et eget budsjett for eurolandene, i tillegg til EUs fellesbudsjett, er ett av skrittene EU-kommisjonen vil ta mot en genuin økonomisk og monetær union.

OMFATTENDE GREP: EU-kommisjonens president José Manuel Barroso presenterte de nye planene på en pressekonferanse i Brüssel onsdag kveld.
  • NTB
Publisert: Publisert:

– Eurosonen må kunne integreres raskere og dypere enn resten av EU, påpeker EU-kommisjonens president José Manuel Barroso.

Kommisjonen la onsdag fram en plan for omfattende endringer av det europeiske samarbeidet og forslag for en «genuin» økonomisk og monetær union. Barroso sto for presentasjonen sammen med finanskommissær Michel Barnier og økonomikommissær Olli Rehn.

Barroso har delt opp framtidsplanen sin i tre deler – kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt – som skal gjennomføres innen henholdsvis 6 til 18 måneder, 18 måneder til 5 år og etter 5 år.

Eurobudsjett

Eurobudsjettet, som omfatter de 17 medlemmene av eurosonen, skal komme i tillegg til det felles budsjettet for alle de 27 EU-landene.

Ifølge Barroso skal eurolandene kunne hente penger fra eurobudsjettet til spesielle tiltak. Dessuten foreslås en kontrakt der eurolandene forplikter seg til å gjøre visse strukturelle reformer.

En forløper for et eget eurobudsjett kan bli en realitet innen halvannet år, skal man tro Barroso og Barnier.

Men det første egentlige eurobudsjettet vil ifølge Barrosos plan ikke være klart før etter fem år.

Veien mot en tettere økonomisk union er hovedtemaet når EUs stats- og regjeringssjefer møtes i Brussel 13. og 14. desember.

Bankunion

Barroso, Barnier og Rehn kommenterte også etableringen av den kommende bankunionen. På onsdagens pressekonferanse sa Barnier at man nok ville finne en løsning som sikret at også landene som står utenfor eurosonen, kan delta på lik linje med eurolandene.

– Der det er vilje, er det vei, sa Barnier og la til at det framover skal bli slik at «vi ikke lenger ber skatteyterne betale for bankene, men at det blir bankene som betaler for bankene».

Kritikk

Kritikere mener eurokrisen de siste tre årene har vist at hele rammeverket for eurosamarbeidet ikke har vært godt nok. En bankunion er det høyest profilerte tiltaket fra EU-kommisjonen for å gjøre noe med dette. Men samtalene om en slik union har kjørt seg fast de siste ukene, ifølge Financial Times.

Tyskland, Sverige og andre land har tatt opp grunnleggende bekymringer for blant annet hvor mye makt Den europeiske sentralbanken (ESB) skal ha som tilsynsmyndighet. De er også bekymret for at land som står utenfor eurosamarbeidet, som Sverige, skal miste innflytelse over EUs økonomiske politikk.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Barroso tror EU er på vei ut av økonomisk krise

  2. Julefreden i Brussel er reddet

  3. Økonomisk blåmandag når nobelfesten er over

  4. EUs folkevalgte godkjenner nytt banktilsyn

  5. Nye, harde tak for EU-lederne