- Norsk industri kan ikke overleve med dette nivået
- Nå må sentralbanksjefen sitte musestille, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri etter at kronen tirsdag har satt nye rekorder.
- Dette er ingen hyggelig situasjon, for dette er en valutakurs som norsk industri ikke kan overleve på.
Det sier Knut E. Sunde, direktør i bransje og Industripolitisk avdeling i Norsk Industri, til E24 etter at den norske kronen har notert det høyeste nivået mot euroen siden mars 2003.
Sunde legger til:
- Vi håper og tror at dette er en overreaksjon etter at sveitsiske myndigheter grep inn i landets valuta, som har styrket seg 25 prosent i år.
- For dette dreper industrien, sier Sunde.
Heller ikke sjeføkonom Tor Steig i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er begeistret for kronestyrkelsen.
- Dette er veldig, veldig alvorlig for bedriftene som har inntektene i euro og utgiftene i kroner. Hvis du har budsjettert med en eurokurs på 8,30, og nå får 7,50, da taper du 10 prosent, sier Steig med et tydelig eksempel.
Satte valutagulv
Kronen styrket seg på rekordtid etter at sveitsiske myndigheter tirsdag grep inn i landets skyhøye valuta.
Den sveitsiske sentralbanken - SNB - bestemte at én euro skal fra nå av minimum koste 1,20 sveitsisk franc.
LES OGSÅ: Sveits setter valutagulv
- Vil få alvorlige konsekvenser
Sveitsernes grep gjorde at internasjonale store aktører i løpet av tirsdagen begynte å laste opp med norske kroner.
Forvalter Peter Warren fortalte til E24 at hedgefond nå dumper franc og euro, og kjøper kroner.
Norsk Industri frykter de internasjonale aktørene, og mener den norske kronen ikke er rustet til å stå i mot trøkket fra utlandet.
- Det er nå internasjonalt store bølger som skyller innover den norske kronen. Vanligvis er det andre valutaer som tar støyten, som for eksempel den sveitsiske francen - men når sveitsiske myndigheter har gjennomført grepene de nå har gjort, smeller dette inn i den norske kronen. Dermed havner vi på et nivå norsk industri ikke ønsker, sier Sunde til E24.
- Skal den bli liggende på dette nivået, vil det få alvorlige konsekvenser for den norske industrien. Dette er ikke bærekraftig, poengterer han.
- Olsen kan helle bensin på bålet
Sunde har en klar beskjed til den norske sentralbanksjefen.
- Norges Bank må ta dette på alvor. Og om to uker når sentralbanksjef Øystein Olsen skal igjennom sine dilemmaer, skal han sitte musestille. Ellers blir det som å helle bensin på bålet, sier Sunde.
Norges Bank må forklare utenlandske investorer at den norske kronen ikke kan håndtere slike kursnivåer, mener Sunde.
- Og Norges Bank må gjenta sine uttalelser om at denne valutaen er farlig for investorene. Den norske valutaen er altfor liten til det som skjer nå, sier han til E24.
NORGE-DANMARK 1-1: Den norske kronen utligner mot den danske
Steig er enig.
- Dersom dette skulle vare ved, må Norges Bank nedjustere renteprognosen. Vi kan ikke ha en aggressiv rentepolitikk sammenliknet med våre viktigste handelspartnere, sier Steig.
- Dramatiske konsekvenser for arbeidsplasser
I 2002 og 2003 opplevde den norske valutaen et enda sterkere nominelt nivå mot euro - hvilket fikk konsekvenser for den norske industrien den gangen.
Ifølge Tor Steig bidro kronestyrkelsen i 2002-2003 til svekke norske bedrifters konkurranseevne med mer enn 10 prosent på under ett år.
NHO uttalte senere i en rapport at dette fikk «dramatiske konsekvenser for lønnsomhet og arbeidsplasser i industri, reiseliv, fiskeoppdrett og annen konkurranseutsatt virksomhet».
Fallende etterspørsel
I februar 2003 gjennomførte Kunnskapsparken AS en undersøkelse på vegne av Norges Bank i forbindelse med den kraftige kronestrykingen.
Dette var noen av funnene i undersøkelsen:
- Fallende etterspørsel i den eksportrettede industrien. ... Bedriftene beskriver en situasjon med svekket konkurransekraft og fallende aktivitet som følge av høy lønnsvekst og sterk kronekurs.
- Problemene i eksportrettet industri er i ferd med å forplante seg til bedrifter som leverer sine produkter på hjemmemarkedet. Også disse opplever nå fall i etterspørselen.
- Kraftprisene har relativt liten betydning for bedriftene. De fleste har inngått langsiktige avtaler. Fortsatt er kronekurs og lønnsvekst de faktorene som trekkes frem som mest negative for konkurransedyktigheten til bedriftene.
LES OGSÅ:
