BLIR MED DRØMMEN? Slik kommer UiOs nye forskningsfartøy til å se ut - om de får finansieringen på plass, da.

Kronikk: Den som vil forstå jorda, må forstå havet

Havet har alltid vært viktig for Norge. Havet har formet vår utenrikspolitikk, vår økonomi, vår kultur og vår identitet.

  • Svein Stølen, Sunniva Whittaker
    Svein Stølen, Sunniva Whittaker
    Rektor ved Uiversitetet i Oslo, rektor ved Universitetet i Agder
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er hav et prioritert område.

Men, det er vanskelig å forske på havet fra land. Vi har stort behov for nye skip som kan brukes til viktig forskning og utdanningen av fremtidens havforskere.

Det har lenge vært fremmet ønske om to nye kystforskningsfartøy, et i nord og et i sør.

Maritimt forum har spilt inn bygging av to kystforskningsfartøy, som en del av en større maritim satsing til regjeringens «tiltakspakke 3» for å styrke norsk verft- og teknologi-industri.

Dette omfatter også moderne havobservasjons-robotikk og tilhørende dataløsninger. Skip og utstyr henger sammen og det er viktig at det ene ikke går på bekostning av det andre. Vi støtter derfor hele den maritime satsingen fremmet av Maritimt forum.

Ett nytt forskningsfartøy, i nord, kom med i tiltakspakken. Det er vi veldig glad for, men vi mener det er svært gode grunner til å inkludere også det andre skipet i pakken.

Norge er et langstrakt land, med viktig forskningsaktivitet i havet både i nord og sør. Vi trenger begge skipene, med moderne teknologi, for å utvikle nødvendig kunnskap for bærekraftig forvaltning og næringsutvikling langs hele kysten. Havområdene i Sør-Norge er under stort press på grunn av klimaendringer, forurensning og overfiske.

Det er også fornuftige økonomiske argumenter for å bygge skipene i parallell. Det vil gi positive synergier for både kostnader og utvikling av effektive teknologiske løsninger og mer effektiv sambruk og drift. Fartøyet i sør er prosjektert og kan derfor raskt gi oppgaver til en kriserammet verftsindustri og maritim utstyrsleverandørindustri. Dersom regjeringen «trykker på knappen» kan skipet bli sjøsatt allerede om to år.

Les også: Grønn omstart - slik blir tiltakspakke 3

Realiseringen av forskningsfartøy sør er en vinn-vinn for alle. I tillegg til å gi tiltrengte oppdrag til verftsindustrien er det lagt særlig vekt på utvikling av grønne fremdriftsløsninger. Vi kjenner ikke til at noen andre har planlagt et forskningsfartøy med den hybrid-teknologien vårt fartøy skal ha. Vår ambisjon er å ha verdens «grønneste» og mest miljøvennlige forskningsfartøy når det blir en realitet.

Universitetene har stort behov for tidsmessig infrastruktur og kapasitet for å gjennomføre viktige utdannings- og forskningsoppgaver knyttet til havet og kystsonen. Fartøyene er designet for å være moderne læringsarenaer for studenter og elever. Fartøyene skal være noder i et nasjonalt nettverk for innsamling, håndtering og kommunikasjon av data utstyrt med et datasenter for sanntids prosessering av store datamengder og kommunikasjon med bl.a. Norsk marint datasenter.

Les også: Fra kirurg til forvalter: Invisterer én milliard i biotek (+)

Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder har sammen med Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning, Meteorologisk institutt og Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet initert et større utdannings-, forsknings- og innovasjonsprogram om havområdet Skagerrak, Kattegat og Oslofjorden og knyttet til Nordsjøen. Forskningsfartøy sør vil være svært viktig for dette programmet, men vil også kunne operere i vest. Vi er i dialog med en rekke partnere for optimal utnyttelse, inkludert Universitetet i Bergen og vitensenteret Insperia.

Havområdet vårt er seks ganger større enn fastlandet. Mer enn 200.000 nordmenn jobber innenfor olje, sjømat eller maritim næring og bidrar til at det skapes verdier for nær 500 milliarder kroner årlig. Bærekraftig forvaltning og bruk av verdens hav blir ikke mindre viktig i framtida.

Historien minner oss om hvor lite av havets hemmeligheter som var kjent for oss for bare litt over 100 år siden.

Fritjof Nansens ekspedisjon i 1890-årene ga oss ny kunnskap om polhavets dybde, om havstrømmer og temperaturendringer. Nansen forstod at havet ikke bare er viktig for mat og for transport, men for planetens temperaturregulering.

Som Nansen sa, «den som vil forstå jorda må forstå havet». Denne forståelsen får vi gjennom forskning og utdanning som omhandler alt det havet rommer. For å få til det trenger vi moderne infrastruktur som dekker hele Norges langstrakte kyst.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Forskning
  3. Verft
  4. Havvind
  5. Næringsliv
  6. Datasenter

Flere artikler

  1. Hjelpepakke til maritim næring: 170 millioner til nytt forskningsfartøy

  2. Ny samarbeidsplattform skal styrke sjøsikkerheten i Arktis

  3. Regjeringen må sikre grønn skipsfart

  4. Anslår at 15.500 norske arbeidsplasser kan forsvinne: Maritim næring vil ha statlig bestilling på syv skip

  5. Oppdrettsnæringen må gjennom det fiskeriene gjorde unna på 1980-tallet