Sparebanktopp vil innføre kort-tvang

Toppsjefen i Sparebanken Vest mener at tiden er inne for å tvinge norske utsalgssteder til å akseptere betaling med bankkort.

– Forbrukerne har lenge stemt med kortet. Det er den veien utviklingen i samfunnet går, og kanskje raskere enn mange spådde for bare et par år siden, sier Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest.

Konkurrenten DNB har for lengst vært ute å annonsert at kontantenes tid er over, og nå slenger banksjefen i den vestlandske sparebanken seg på:

– I Norge bør vi være kontantfrie innen 2025. Det er ikke veldig ambisiøst en gang, sier banksjefen.

Han mener at regjeringen nå bør utrede for at Norge skal være kontantfritt innen ti år.

– I et land der statsministeren snakker om omstilling og vi trenger å bli mer produktive, så er dette en lavthengende frukt. Det er jo ikke en konferanse nå som ikke handler om digitalisering.

I dag er lovverket i Norge slik at alle bedrifter er pliktig til å motta kontanter som oppgjør for en vare eller tjeneste, mens betaling med kort er valgfritt.

– Det bør være omvendt. Gjør kortbetaling obligatorisk og kontanter valgfritt, er den klokkeklare oppfordringer fra Kjerpeseth.

Finansdepartementet: – Interessant, men ...

Den politiske ledelsen i Finansdepartementet gir et lite konkret svar på hvordan de vil følge opp oppfordringen fra Kjerpeseth i Sparebanken Vest.

– Et påbud om å ta imot elektroniske betalinger er interessant, men reiser mange prinsipielle og praktiske problemstillinger som må vurderes grundig, sier statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) til E24.

Han er en av finansminister Siv Jensens mest betrodde medarbeidere, og stiller seg positiv til at bruken av elektroniske betalinger øker.

– De aller fleste næringsdrivende ser seg allerede i dag tjent med å tilby kortbetaling. Vi er vitne til en rask utvikling der nye elektroniske løsninger gir både næringsdrivende og private muligheter til å utføre betalinger elektronisk og til en stadig lavere kostnad, sier Bjørnestad.

Statssekretæren understreker imidlertid at kontanter fortsatt har en viss funksjon i det norske samfunnet.

– Selv om elektroniske betalinger blir stadig mer utbredt, har etterspørselen etter kontanter vært stabil de siste ti årene på om lag 50 milliarder kroner i året. I tillegg har kontanter fortsatt en viktig funksjon som reserveløsning, sier han.

Tall fra Norges Bank viser imidlertid at kontantene som andel av pengemengden, husholdningenes forbruk og BNP faller og faller (se graf).

Kontantenes fanskare: – Uavhengighet og personvern

Hans Christian Færden (59) er grunnlegger av Facebook-gruppen «Ja til kontanter» som ved inngangen til juli har over 10.000 medlemmer.

Han ser med frustrasjon på de stadige meldingene om ny teknologi som skal erstatte kontanter, om banker der man ikke lenger kan ta ut penger og det kraftige fallet i antallet minibanker i drift i Norge.

– Jeg handler også på nett og bruker kort av og til. Vi er ikke imot kortbruk, vi er for at man skal ha lov til å kunne bestemme selv hvis man vil betale med kontanter, uttalte Færden til E24 i februar.

På Facebook-gruppen trekkes først og fremst personvern og friheten til å velge frem som hovedargumenter for å bevare kontanter.

Også de eldres behov, kontantenes funksjon i krisetider, uavhengighet, tradisjon og gebyrer er en del av argumentene til kontantenes mer eller mindre formaliserte fanskare.

«Den dagen kontantene er vekk, er det en ting som er helt sikkert: gebyrene på kortbruk kommer til å øke formidabelt», skriver et medlem av gruppen som siden nyåret har doblet seg i antall medlemmer.

Milliarder å spare for banknæringen

Stadig oftere snakkes det om «det kontantløse samfunn», både hva som skal til før vi kommer dit og hvilken teknologi som kan erstatte penger i fremtiden

Stadig flere forretninger melder at de ikke lenger vil ta imot kontanter som betaling, og skattedirektøren har tatt til orde for å kunne forby kontanter som betalingsmiddel.

– Det er som musikk i våre ører, uttalte kommunikasjonssjef i NHO Reiseliv, Merete Habberstad, til E24 etter skattedirektørens forslag.

I 2013 beløp de samfunnsøkonomiske kostnadene til kontanthåndtering seg til tre milliarder kroner, ifølge Norges Bank.

Om bankenes egeninteresse for å innføre et kontantfritt samfunn sier Kjerpeseth i Sparebanken Vest at det på marginen ikke vil bety så mye for banken, men at samfunnet tjener mer.

– For bankene er det en besparelse, men et kontantfri hverdag kommer først og fremst samfunnet til gode, sier banksjefen.

Også Finans Norge, som organiserer hele den norske bankbransjen, har for lengst tatt til orde for å gjøre Norge kontantfritt.

Og det er kanskje ikke så rart når det for bankene er milliarder av kroner å hente på at Norge avskaffer kontanter.