Island truer bank-kreditorer med 39 prosent skatt

Slik vil regjeringen på Island bli ferdige med bankkrisen og gjøre slutt på kapitalkontrollen.

HARD LUT: Finansminister truer med 39 skatt av midlene i bankenes konkursbo for å få kreditorene til å gå med på å avslutte tvistene.
Publisert:

Da finanskrisen feide som en orkan over Island høsten 2008 og sendte sagaøyas forvokste banker over ende, måtte islandske myndigheter bruke det som sto i deres makt for å beskytte seg.

I tillegg til å la bankene misligholde sin internasjonale gjeld, ble det også innført strenge regler for kapitalbevegelsene inn og ut av landet.

Konkursboene til de tre store islandske bankene har vært en stor utfordring for islandske myndigheters ønske om å avvikle valutakontrollen.

Milliarder i konkursbo

For konkursboene har bygget opp formuer på tilsvarende flere milliarder dollar. Dersom kreditorene henter ut disse pengene fra Island, vil det kunne føre til en kollaps for den islandske valutaen.

Les også

Denne dansken er Hellas' mest forhatte mann

Mandag presenterer regjeringen på Island to lovforslag. Lovforslagene åpner på den ene siden for en gradvis avvikling av valutakontrollen.

På den andre siden fremstår forslaget også som et forsøk på å true de internasjonale bankkreditorene til å stanse alle krav og tvister og gå med på å avslutte konkursbehandlingen av bankene.

– Hvis konkursboene blir avsluttet innen utgangen av 2015, kan de få tillatelse til å føre ut midler så lenge transaksjonene tilfredsstiller stabilitetshensyn. Hvis ikke vil de bli gjenstand for stabilitetsskatten, heter det i en pressemelding fra det islandske finansdepartementet.

Og den foreslåtte stabilitetsskatten er ingen liten skatt. For regjeringen foreslår at den skal utgjøre 39 prosent av konkursboenes anslåtte verdi ved utgangen av inneværende år.

Først deretter vil konkursboene få anledning til å sende penger til sine utenlandske kreditorer.

Upopulære kreditorer

De fallerte bankenes kreditorer er lite populære på Island. Det skyldes delvis at mange på Island mener de har et medansvar for krisen som landet har vært gjennom.

I tillegg har flere hedgefond kjøpt opp krav mot de islandske bankene på billigsalg og fremmet det islendingene mener er urimelige krav overfor konkursboene.

Les også

Nå er Thor Björgolfsson dollarmillardær igjen

Det islandske Finansdepartementet skriver i sin pressemelding at staten vil bruke pengene den får inn som følge av tiltakene vil bli brukt til å nedbetale statens utenlandsgjeld.

I tillegg skriver departementet at nå bankenes konkursboer er oppgjort og begrensningene i kapitalbevegelsene er oppført, så vil en vesentlig del av usikkerheten rundt den islandske stats gjeldsbetjeningsevne forsvinne.

Dermed vil rentenivået og den islandske statens renteutgifter synke markert, mener departementet.

Men mandagens foreslåtte stabilitetsskatt får disse stridbare kreditorene et økonomisk motiv for å avvikle alle søksmål og tvister.

Finansminister Bjarni Benediktsson sa i forrige uke at lovforslagene vil medfører en gradvis endringen i dagens restriksjoner på valutahandelen.

Disse restriksjonene har medført at verdier tilsvarende seks milliarder dollar har blitt holdt igjen på Island.

Tilhører kreditorene

En betydelig del av disse midlene tilhører kreditorene i de fallerte islandske bankene. Midlene tilhører i dag konkursboene etter storbanken Kaupthing, Glitnir og Landsbankinn.

Regjeringen på Island frykter at disse midlene kan bli ført ut av Island over natten hvis restriksjonene på kapitalbevegelser blir fjernet.

En slik kapitalutgang vil uten tvil kunne skape nye rystelser i det islandske finansielle systemet, noe islendingene vil unngå.

Les også

Fire bankledere dømt i høyesterett på Island

Island har fått mye ros for den økonomiske utviklingen siden bankkrisen i 2008.

Men frykten for ny turbulens har gjort at landet har beholdt kapitalkontrollen. Det gjør det vanskeligere for utenlandske investorer å investere i Island og for islandske investorer å investere i utlandet.

Publisert: