Hver femte oljefond-ansatt jobber med 2,5 prosent av fondet

Det koster å drive Oljefondet, og særlig eiendomsinvesteringene.

ØKT I KRONER: – Vi har redusert kostnadene i prosent, men de har økt kraftig i kroner, sa Oljefond-sjef Yngve Slyngstad i den årlige høringen hos finanskomiteen i Stortinget tirsdag.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

Oljefondet har vokst kraftig siden starten i 1996. Det har også kostnadene.

– Vi har redusert kostnadene i prosent, men de har økt kraftig i kroner, erkjente Oljefond-sjef Yngve Slyngstad i den årlige høringen hos finanskomiteen i Stortinget tirsdag.

Han forklarte at kostnadene er forskjellige knyttet til transaksjoner i forskjellige investeringsobjekter.

– Det koster mer å investere i aksjer enn i renter, og det koster mer å investere i eiendom enn i aksjer, fortalte Slyngstad i høringen.

I 2016 bokførte Oljefondet kostnader på i alt 3.731 millioner kroner. Fondets egne lønnskostnader var på i alt 1.177 millioner, ifølge fondets årsberetning.

Les også

Så mye er Oljefondet egentlig verdt

Liten andel av fondet

Og særlig eiendom, hvor 2,5 prosent av Oljefondets portefølje var plassert ved utgangen av første kvartal, forklarer en stor del av kostnadene til fondet.

Noe av dette er imidlertid selvvalgt, fremkom det i høringen.

– Vi har selvsagt investert i forkant så på sikt vil vi få ut stordriftsfordelene når vi får en større porteføljen. 20 prosent av de ansatte jobber med unotert eiendom, sa Slyngstad.

Og en del av de jobber uten at det er investert noen ting. Det er kjent at fondet har kontorer både i Singapore og Tokyo, uten at det foreløpig foretatt noen eiendomskjøp som de ansatte der kan forvalte.

– Vil gå ned

I tillegg er det kostnader knyttet til eiendom som ikke kan sammenlignes med kostnader knyttet til kjøpe av aksjer eller obligasjoner.

– Noe av dette er bokføring. Kostnadene knyttet til eiendom vil etter hvert gå ned, sa Slyngstad.

Les også

Opptur for Oljefondet: USAs fem største til rekordnivåer

Nå ønsker fondets ledelse og Norges Bank å få anledning til å investere noe vårt felles gigantfond i unoterte infrastrukturprosjekter.

Slyngstad lovet på spørsmål at en åpning for å investere i infrastrukturinvesteringer ikke vil føre til samme kostnadsutvikling som eiendomsinvesteringer har gjort. Han antydet at bemanningsbehovet ville være ned mot en tidel, sammenlignet med eiendomsinvesteringer.

Nei til unotert infrastruktur

Men enn så lenge har finansminister Siv Jensen sagt nei til å la Oljefondet investere i unoterte infrastrukturprosjekter.

Begrunnelsen er at hun og regjeringen mener det er for stor politisk, regulatorisk og omdømmemessig risiko knyttet til slike investeringer.

Les også

Oljefondet passerer 8.000 milliarder

Sentralbanksjef Øystein Olsen forklarte i høringen at også de hadde foretatt en grundig vurdering i disse risikoforholdene da de ga sin anbefaling, men avslørte muligens også kjernen i uenigheten med Finansdepartementet.

– Omdømme er et krevende tema. Vi er, ifølge vårt mandat, en finansiell investor som har finansiell avkastning først i tankene. Det er fra vår side først når omdømmerisiko går ut over avkastning det blir viktig for oss, fortalte han.

Les også

Økonomer: Rentefesten fortsetter lenge ennå

Les også

Slik vil Erna lukke utgiftsgapet

Les også

«Et rop om hjelp fra Norges Bank»

Her kan du lese mer om

  1. Oljefondet
  2. Norges Bank
  3. Yngve Slyngstad
  4. Øystein Olsen
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Eiendomsbrems for Oljefondet

  2. – Ikke veldig viktig for Oljefondet

  3. Oljefondet med avkastning på 4,3 prosent i tredje kvartal

  4. Annonsørinnhold

  5. Fortsatt opptur for Oljefondet i tredje kvartal

  6. Oljefondet økte med 357 milliarder