Regjeringen bruker 241 milliarder på koronatiltak

Oljepengebruken på statsbudsjettet er doblet på grunn av koronaen. Inklusive lån og garantier har koronatiltakene en ramme på nærmere 500 milliarder kroner.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) legger en enda høyere koronaregning på bordet.

Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert:,

Revidert nasjonalbudsjett 2020 viser at regningen for koronatiltakene er kommet opp i knapt 241 milliarder kroner på statsbudsjettet.

Det betyr at oljepengebruken er nøyaktig doblet siden 2020-budsjettet ble lagt frem i fjor høst, målt med faktisk brukte penger på statsbudsjettet.

På pressekonferansen tirsdag ettermiddag sa finansminister Jan Tore Sanner (H) at den økte oljepengebruken er «uten historisk sidestykke.

– Men selv om det er dyrt, er det nødvendig. Tiltakene skal lette veien ut av krisen, sa han.

Den økte pengebruken fordeler seg slik:

  • Tiltak overfor bedrifter: 109,5 milliarder kroner. Kompensasjonsordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt er den størst posten med 50 milliarder kroner.
  • Tiltak overfor personer: 50,9 milliarder kroner. Økte utgifter til dagpenger står for i underkant av halvparten av dette.
  • I tillegg kommer andre tiltak og reduserte skatteinntekter på grunn av dårligere tider utover vedtatte og foreslåtte tiltak: 50,3 milliarder kroner.
  • Sum: 240,8 milliarder kroner ekstra. Dette blir tatt fra Oljefondet slik at samlet faktisk bruk av oljepenger på statsbudsjettet blir 479,6 milliarder kroner.

Dette betyr at utgiftene på statsbudsjettet øker med 17 prosent fra i fjor til i år.

Les også

Oljefondet gjør oss ikke så unike som vi tror. Noen må ta koronaregningen uansett.

Les også

Sanner kan verne Oljefondet mot koronasmitte. Det vil han ikke.

Mye ville kommet uansett

Koronaregningen på knapt 241 milliarder kroner kan deles i nye vedtatte økonomiske tiltak og endringer som skjer automatisk, uten nye vedtak:

  • Nye økonomiske tiltak vedtatt etter at krisen kom: 157,4 milliarder kroner.
  • Ekstraregningen som ville kommet selv om ikke ett eneste nytt tiltak ble vedtatt: 83,4 milliarder kroner. Dette er såkalte «automatiske stabilisatorer». Ett eksempel er reduserte skatteinntekter med gjeldende regler fordi bedrifter og personer får redusert sine inntekter.

Regningen økt med en femtedel

Dette betyr at regningen siden tidlig i april er økt med 40 milliarder kroner.

Da anslo regjeringen at koronatiltakene ville koste 201 milliarder kroner ekstra på statsbudsjettet.

Ekstraregningen øker det såkalte oljekorrigerte underskuddet like mye. Dette blir dekket ved å ta mer penger fra Oljefondet og viser hvor mye ekstra oljepenger som faktisk blir brukt.

Vanligvis blir oljepengebruken målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette er en beregnet størrelse som fjerner effekten av gode og dårlige tider på statens inntekter og utgifter. Det viser den underliggende oljepengebruken over tid, og handlingsregelen er knyttet til dette underskuddet.

Les også

Krisepakker, kriselån og kontantstøtte: Slik dekkes gapet på 201 milliarder kroner

Bruker av fondet som i finanskrisen

Oljepengebruken i 2020 er nå anslått til 4,2 prosent av fondet. Det er på nivå med bruken under finanskrisen 2008–2009, men adskillig lavere enn i handlingsregelens barndom etter 2001.

I 2002–2003 var det nedtur i økonomien slik at staten brukte mer penger for å holde hjulene i gang. Men da var Oljefondet mye mindre enn nå.

Historisk underskudd

Lave løpende oljeinntekter til staten og stor bruk av oljepenger vil i år gi et underskudd på 124 milliarder kroner statsbudsjettet og Oljefondet sett samlet.

Det er første gang siden tidlig på 1990-tallet at dette skjer.

– Likevel er det både riktig og nødvendig å ta hardt i nå. Dersom arbeidsledigheten skulle bite seg fast og næringslivet slite i mange år, vil det svekke skattegrunnlaget i lang tid fremover, sier Sanner på pressekonferansen.

Tiltak utenfor statsbudsjettet

Regjeringen har satt i verk en rekke økonomiske tiltak som ikke får direkte virkning på statsbudsjettets inntekter og utgifter.

Skatteinnbetalinger i 2020 er utsatt for bedrifter og personer. Dette bedrer likviditeten og betyr at bedrifter og personer får 133 milliarder kroner mer å rutte med de nærmeste månedene og ukene.

Men dette er bare en utsettelse av betalingen, ingen lettelse.

I tillegg er det innført garanti- og låneordninger for næringslivet med en samlet ramme på rundt 130 milliarder kroner. Dette er ikke utgifter på statsbudsjettet, men kapitalflytting i staten.

Noe av lånene og garantiene er likevel ført som utgift på statsbudsjettet i form av tapsavsetning. Det dreier seg om i alle fall 16 milliarder kroner, og dette er dermed regnet inn både i utgiftstallene og i rammen for låne- og garantiordningene.

I sum betyr dette at regjeringens tiltak har en samlet ramme på nesten 500 milliarder kroner.

Rammen utgjør dermed nesten en sjettedel av Fastlands-Norges samlede produksjon (BNP) i fjor, som var på litt over 3000 milliarder kroner.

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet 2020
  2. Revidert nasjonalbudsjett
  3. Koronaviruset

Flere artikler

  1. Ikke siden OL på Lillehammer har staten hatt et slikt underskudd

  2. Koronatiltakene koster dyrt uansett. Oljefondet redder oss ikke.

  3. Oljepengebruken øker dramatisk etter coronakrisen

  4. Annonsørinnhold

  5. Regjeringen venter enda kraftigere brems

  6. Krisepakker, kriselån og kontantstøtte: Slik dekkes gapet på 201 milliarder kroner