Mange rikinger har null inntekt. Det gir pen profil på Solbergs skattekutt.
Mange med svært høy formue har null inntekt i et år eller to. Kutt i formuesskatt gir derfor store kutt også for de laveste inntektene. Dermed ser fordelingsprofilen bedre ut.
– Det er ikke grunnlag for å hevde at ulikheten øker, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) i Aftenposten/E24 21. oktober.
Hans departement hadde regnet på hvilken effekt skatteopplegget for 2021 har på inntektsfordelingen. I et debattinnlegg i Aftenposten 27. oktober gjentar han konklusjonen.
Dette skjer mens Regjeringen foreslår et kutt i formuesskatten på 1,6 milliarder kroner. Tall i statsbudsjettet viser at rundt 70 prosent av lettelsen går til de 7 prosent av skattyterne som har mer enn 1 million kroner i bruttoinntekt.
Hvordan kan det da ha seg at statsbudsjettet «ikke øker ulikhetene»?
Regjeringen tar inn like mye formuesskatt som de rødgrønne fikk inn
Eier aksjer for 240 millioner, men slipper formuesskatt. Han er langt ifra alene.
«Fattige» med svært høy formue
Et mulig, kort svar er: I et gitt år vil mange av de rikeste ha negative eller svært lave inntekter i ligningen.
De fremstår som fattige, målt ved inntekt. Men de får store lettelser i formuesskatten. Disse lettelsene veier relativt tungt i denne gruppen, som består av folk med de aller minste inntektene.
Lavere skatt på formue gir lettelse til både svært fattig og svært rik, målt ved inntekt. Ulikheten endrer seg ikke.
Hvilken effekt vil det så ha hvis man holder folk med høy formue og lav inntekt utenfor? Det er ikke gjort slike beregninger, opplyser Sanner i en e-post til Aftenposten.
«Men i lys av at formuesskattelettelsene utgjør en begrenset andel av de samlede lettelsene i lavinntektsgruppene, er det likevel grunn til å tro at den ville være relativt beskjeden», skriver han.
Sanner: Økonomi er mer enn inntekt
I e-posten skriver Sanner at det er nødvendig å «gjøre avgrensinger» i analysene.
«Da kan du få utslag som at studenter og personer med lav inntekt, men høy formue, havner i samme gruppe. Det er riktig at inntekt ikke nødvendigvis er det samme som hvilken økonomisk velferd en person har.»
Derfor mener han fordeling må belyses med flere ulike statistikker og analyser. Hans budskap er at inntektsfordeling dreier seg om mer enn skatt:
«Sysselsettingen, utviklingen på aksjemarkedene og offentlige tjenester har også mye å si for fordelingen», skriver han.
Erna Solberg: Vi må være ærlige. Høyre vil ikke fjerne hele formuesskatten
Bjørn Dæhlie sparer 2 millioner kroner i året på «skatteflukten»
Lave inntekter eier én femtedel
Folk med de laveste inntektene eier mye mer enn litt aksjefond. 10-prosenten av befolkningen med de aller laveste inntektene eide i 2018 en femtedel av aksjeformuen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Målt ved inntekt er det lett å kalle dem «fattige». Målt ved formuen er de rike. Det er bare den tiendedelen med de aller største inntektene som eier mer aksjer enn gruppen nederst på inntektsstigen.
Lettelser til bunn og topp
Forsker Thor Olav Thoresen i SSB forklarer:
– Noen av familiene med de laveste inntektene har stor aksjeformue. Men de kan ha lave eller negative inntekter på grunn av tap på salg av aksjer eller underskudd i næringsvirksomhet. De har lav inntekt på grunn av et dårlig år.
– Hvordan vil lavere formuesskatt på aksjer da slå ut på inntektsfordelingen?
– Da vil også noen av de med lavest inntekt få lettelser, sammen med de høyeste. Det kan hende at inntektsfordelingen da fremstår som uendret, sier Thoresen.
Reder jubler for kutt i formuesskatten: – Har vært fem vanskelige år
Støre og Tajik til angrep på redusert formuesskatt: – Skandale
Rike har null i inntekt bare nå og da
Analyser over flere år viser at negative eller svært lave inntekter er forbigående for mange som betaler formuesskatt, ifølge Thoresen:
– Over livsløpet vil mange av dem ha relativt høye inntekter. Men i et enkeltår vil det som regel være et visst innslag av familier med aksjer nederst i inntektsfordelingen.
Kutt i formuesskatt for lave inntekter
I skatteforslaget for 2021 er det gruppen med under 100.000 kroner i bruttoinntekt som får den største skattelettelsen, målt i prosent av inntekten.
En tabell i regjeringens skatteforslag viser dette. Her er fordelingen sett i forhold til bruttoinntekten for hver skattyter.
Tabellen viser at halvparten av skattekuttet for dem med aller lavest inntekt kommer fra kutt i formuesskatt.
Bare for dem med bruttoinntekt over 1 million kroner veier formuesskatten tyngre.
Departementet anslår at drøyt 385.000 nordmenn vil ha bruttoinntekt under 100.000 kroner neste år. SSB-tall tyder på at rundt 10.000 av disse betaler formuesskatt. Spredningen av formue blant disse er svært stor.
Kutt i andre skatter
Kutt i noen av satsene i den såkalte trinnskatten på lønn og pensjoner er det andre store grepet i regjeringens forslag for 2021. Dette er ganske jevnt fordelt for de fleste med vanlige inntekter.
Sanner mener andre kutt enn formuesskatten er de viktigste for lave inntekter.
«For de nederste lavinntektsgruppene er det ikke formuesskatten som utgjør de største lettelsene. De største lettelsene kommer gjennom lavere trinnskatt, økte satser i minstefradragene i lønn og pensjon, og økt frikortgrense», skriver han.
Påvirker ikke inntektsfordelingen
Forskere i SSB sjekket i fjor om skatte- og avgiftssystemet er blitt mer eller mindre omfordelende i Solberg-årene 2013–2019.
Konklusjonen er at «ulikheten i inntekt som følge av endringer i skatte- og avgiftssystemet har økt noe fra 2013 til 2019.»
Forskerne konkluderer videre med at «endringer i formuesskatten har hatt tilnærmet ingen effekt på inntektsfordelingen».
Årsaken er denne: «Dette skyldes at en del har lav inntekt kombinert med relativt høy formue, slik at lettelsene i formuesskatten også har tilfalt en del husholdninger plassert nederst i inntektsfordelingen.»
Mange er fattige på inntekt, men rik på formue. Disse bidrar til at store kutt i formuesskatten ikke har påvirker inntektsfordelingen etter 2013. Også «fattige» får skattekutt.
