Fersk rapport: Alvorlig svikt at regjeringen ikke var forberedt

Håndteringen av coronapandemien har samlet sett vært god, ifølge Koronakommisjonen. Men kommisjonen har også funnet kritikkverdige forhold.

  • Kjetil Malkenes Hovland
  • Karl A. Wig
  • Maiken Svendsen
Publisert:

Onsdag kommer den omfattende rapporten på 450 sider fra Koronakommisjonen, som ble satt ned for ett år siden.

Kommisjonen har mandat til å gjøre en «grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien». Den har vært ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sier Kvinnsland, sier leder for Koronakommisjonen, Stener Kvinnsland, i en pressemelding.

Kommisjonen mener også at gjenåpningsprosessen har vært «preget av hastverk» og «manglende forberedelser». Blant annet manglet det plan for å stoppe importsmitte høsten 2020.

– Da regjeringen besluttet å gjeninnføre kontroll ved grensene i desember 2020, fantes ikke noe digitalt system for en slik kontroll. Registreringen foregikk på papir, står det i rapporten.

Den digitale løsningen kom på plass i januar i år.

– Regjeringen lagde regler for arbeidsreisende uten gode systemer for å kontrollere at de ble fulgt, sier Kvinnsland i pressemeldingen.

På pressekonferansen sier statsminister Erna Solberg at kommisjonen vil fortsette å vurdere koronasituasjonen i tiden fremover.

– Vi må lære av krisen vi nå står midt oppe i, sånn at vi er bedre forberedt neste gang, sier statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse onsdag.

Stener Kvinnsland overleverer Koronakommisjonens rapport til statsminister Erna Solberg.

Anslår samlet 330 milliarder i tapt verdiskapning

Kommisjonen har oppsummert konklusjonen i 17 hovedpunkter. Hele kommisjonen står bak rapporten.

I rapporten står det at tapt verdiskapning som følge av smitteverntiltak anslås til 330 milliarder kroner for årene 2020–2023.

– Dersom myndighetene i mars 2020 hadde ventet med å sette inn inngripende smitteverntiltak, ville kostnaden blitt høyere, står det i rapporten.

– Hvis økonomien utvikler seg i tråd med disse anslagene, vil det samlede neddiskonterte tapet i verdiskaping i perioden 2020–2023 utgjøre 330 milliarder kroner. Det tilsvarer omkring 60 000 kroner per innbygger, står det videre.

Les også

Kommisjon: Coronakrisen kan koste 330 milliarder

Mener tidspresset ble større enn nødvendig

I et europeisk perspektiv mener Kvinnsland at Norge har kommet godt fra pandemien.

– Det norske samfunnet var godt rustet for en sånn krise, sier Kvinnsland.

Han trekker frem tre grunner til det: Det ene er at helsevesenet er tilgjengelig for alle, den norske samfunnsmodellen mener han har vært en styrke, og at innbyggerne har høy tillit til hverandre og myndigheter.

– Vi mener det var riktig å ta en beslutning fremfor å vente på mer kunnskap, sier han om å stenge ned landet 12. mars i fjor.

FHI ønsket ikke like inngripende tiltak som Statsministerens kontor, og helseministeren, ifølge Kvinnsland. Helsedirektoratet ønsket inngripende tiltak, men forberedte dem ikke legger han til.

Stener Kvinnsland presenterer Koronakommisjonens funn om hvordan regjeringen har håndtert coronapandemien.

Kommisjonen mener at tidspresset ble større enn nødvendig. FHI sa at smitten ville komme til Norge i januar og at helsedirektøren sa at inngripende tiltak kunne bli aktuelt i februar, ifølge Kvinnsland.

«Flaks» at Kina var i annen smittefase

Det fremholdes i rapporten at det var «flaks» at Kina var på vei ut av sin største smittebølge da krisen forverret seg i Europa.

– Hadde Kina vært i fase med Europa, kunne problemene med å skaffe smittevernutstyr blitt enormt mye større, står det i rapporten.

Koronakommisjonen sier de har gjort intervjuer som indikerer at uklare ansvarsforhold tynget Norges legemiddelinnkjøp.

– Det ble også gitt uttrykk for at håndteringen av legemiddelmangelen under pandemien har vært sårbar fordi den har vært avhengig av enkeltpersoner i Helsedirektoratet, Legemiddelverket og Sykehusinnkjøp HF, står det i rapporten.

Kvinnsland sier at tidligere epidemier har vist at smittevernutstyr kunne bli mangelvare i verden, likevel hadde ikke regjeringen en annen plan. Samtidig påpeker han at det har blitt kjøpt smittevernutstyr under pandemien.

Professor emeritus Stener Kvinnsland har ledet coronakommisjonen, som har gjennomgått Norges håndtering av pandemien så langt.

I rapporten skriver Koronakommisjonen at norske myndigheter ble tvunget til å rasjonere bruken av smittevernutstyr både i kommuner og helseforetak. De kritiserer myndighetene for «forsinket reaksjonsevne», som følge av at man ikke «hadde tilstrekkelig forståelse for situasjonen i de globale markedene».

– Det er sannsynlig at denne rasjoneringen av utstyr har ført til smitte som kunne vært unngått, fastslår kommisjonen.

Regjeringen la mest vekt på sykehusene i fordelingen av smittevernutstyr, ifølge Kvinnsland. Kommisjonen mener også at regjeringen tok for lite hensyn til kommunene.

Les også

NHO bekymret for vaksine-utsettelse: – Åtte til tolv uker er kritisk

Arbeiderpartiet: - Alvorlige funn

– Det er alvorlige forhold som avdekkes, og rapporten viser at regjeringen hadde et uklart fundament for håndteringen av en pandemi, sier Terje Aasland, næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap) til E24.

I rapporten kritiseres regjeringen både for å være dårlig forberedt på pandemien, og for å ha en tidvis uklar rollefordeling mellom organene når den kom i våres.

– Norge kunne møtt viruset med tydeligere tiltak fra starten av, og rapporten viser ikke minst svikt når det kommer til innkjøp av nødvendig medisinsk utstyr, sier Aasland.

Terje Aasland mener Koronakommisjonen avdekker alvorlige forhold.

Da Norge stengte ned i mars i fjor, burde avgjørelsen blitt fattet av Kongen i Statsråd, mener Kvinnsland.

– Vi er tett på å mene det akkurat der, svarer Kvinnsland på Aftenpostens spørsmål om nedstengingen var i strid med grunnloven.

Han peker på at grunnloven er tydelig på at beslutninger med store nasjonale konsekvenser skal fattes av Kongen i statsråd. Fullmaktene som Helsedirektoratet har i smittevernloven, som normalt skal brukes.

– I dette tilfellet mener vi definitivt at det er nødvendig, sier han.

Han påpeker videre at det er «kolossalt viktig» at demokratiske prinsipper ikke uthules i krisetid.

– Var forberedt på en pandemi

Pandemiplanene i Norge hadde ikke virkemidler for å kunne stenge ned aktivitet, sier statsminister Erna Solberg til VGTV. Hun trekker frem at planene ikke lå til rette for strategien med å slå ned smitten.

– Vi var forberedt på en pandemi, men vi var ikke forberedt på å bruke de virkemiddelene i pandemien som det vi var, sier hun.

Planene som forelå var basert på erfaringer fra blant annet svineinfluensa. Statsministeren mener at et læringspunkt er å forberede seg på de verst tenkelige scenarioene.

– Pandemiplan har vi, men ikke for denne pandemien, sier hun.

Les også

Usikker på når oppturen kommer: Regjeringens tre scenarioer etter coronakrisen

Kostet 202 milliarder

Så langt er regningen for regjeringens krisetiltak på 202 milliarder kroner, ifølge finansminister Jan Tore Sanner (H).

I 2020 ble det vedtatt midlertidige krisetiltak på totalt 131 milliarder kroner

For 2021 er det bevilget om lag 71 milliarder kroner i økonomiske tiltak

«Utgiftsveksten på statsbudsjettet har aldri vært høyere i moderne tid enn den var fra 2019 til 2020», skrev Sanner i et skriftlig svar til Stortinget nylig.

Årsaken er at regjeringen har tatt en rekke grep for å dempe effekten av coronakrisen. Blant tiltakene er en kompensasjonsordning for bedrifter som har tapt omsetning, en lånegarantiordning, utsettelser av skatte- og avgiftsbetalinger.

Krisepengene har delvis blitt tappet fra Oljefondet, som dermed går glipp av avkastning på pengene som tas ut. Selv om dette har vært nødvendig, fører denne tappingen til at fremtidige regjeringer vil ha flere milliarder kroner mindre å bruke hvert år i all fremtid.

PS! Kommisjonen har imidlertid ikke hatt som oppdrag å evaluere de umiddelbare tiltakene som regjeringen iverksatte for å dempe coronakrisens effekt på bedrifter og arbeidstagere, ifølge mandatet.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Coronapolitikk
  2. Vaksine
  3. Coronaåret
  4. Coronaviruset
  5. Coronakommisjonen
  6. Erna Solberg

Flere artikler

  1. Få oversikt: Dette er dommen fra Koronakommisjonen

  2. Kommisjon: Coronakrisen kan koste 330 milliarder

  3. Nå kommer dommen over Norges coronahåndtering

  4. Erna Solberg om pandemiberedskapen: – Vi hadde nok en blindsone

  5. Hvis smittetrenden ikke snur: Anbefaler skjenkestopp og påbud om hjemmekontor