SSB venter boligprisfall på 8 prosent

Norsk økonomi preges av lav arbeidsledighet, høy prisvekst, fallende boligpriser og økende renter, skriver SSB i sine ferske prognoser.

– Boligprisene har begynt å falle. Det forklares med økte levekostnader og økte renter, sier SSB-forsker Thomas von Brasch i forbindelse med publiseringen av ferske prognoser for økonomien.

Ifølge SSBs beregninger vil boligprisene fortsette å falle gjennom resten av året og store deler av neste år. Nominelt ventes det et fall på 8 prosent fra tredje kvartal 2022 til tredje kvartal 2023.

– Siden starten av pandemien har boligprisene steget med rundt 20 prosent. Selv om det trolig kommer et relativt sterkt boligprisfall i tiden fremover, vil nivået på prisene fremdeles være langt over nivået fra før pandemien, sier von Brasch.

Handelsbankens sjeføkonom Marius Hov er ikke overrasket over SSBs syn på boligmarkedet.

– Renteoppgangen er den store driveren. Aktivitetsnivået i boligmarkedet peker mot et videre fall i boligprisene fremover, sier han til E24.

Selv venter han et fall på 7 prosent fra august i år til august neste år.

– Det er et ganske markant fall, men også en helt naturlig konsekvens av renteoppgangen.

Rentekutt neste år

SSB venter nå at renten settes videre opp til en topp på 3 prosent i starten av 2023, fra dagens nivå på 2,5 prosent. Deretter ligger det an til rentekutt mot slutten av 2023.

I den forrige rapporten fra september, trodde SSB at renten toppet ut på 2,75 prosent.

Norges Bank hevet renten til 2,5 prosent i november, og har tidligere varslet at den skal videre opp i desember og en gang tidlig neste år til en topp på 3,0 prosent hvis økonomien utvikler seg som ventet.

Etter det har den underliggende inflasjonen fortsatt oppover, men dempet seg noe den siste måneden, mens boligprisene har falt. Bedriftene har også meldt om svake utsikter og uvanlig stor usikkerhet. Det har ført til at flere økonomer nå tviler på om Norges Bank kan heve renten like mye som planlagt.

Moderat nedgang i økonomien

Norsk økonomi preges av lav arbeidsledighet, høy konsumprisvekst, fallende boligpriser og økende renter, skriver byrået, som på kort sikt venter en moderat nedgang i økonomien. De neste årene anslås det derimot en mer nøytral utvikling.

– Aktiviteten i økonomien ligger på et nivå vi anser som normalt, men det er ikke en normal situasjon i norsk økonomi, sier von Brasch.

– Staten mottar rekordhøye inntekter fra olje- og gassvirksomheten, inflasjonen er langt over inflasjonsmåletinflasjonsmåletNorges Banks mål for rentesettingen er en inflasjon på rundt to prosent over tid og det er høyt press i arbeidsmarkedet. Det siste pleier å sammenfalle med oppgangstider i økonomien, men slik er det ikke nå, tilføyer han.

Han viser til at selv om arbeidsledigheten er rekordlav, er produktiviteten også lav. Det trekker i hver sin retning, i tillegg til at den høye inflasjonen og økende renter virker dempende på økonomien.

– Når vi nærmer oss 2024 anslår vi at arbeidsledigheten vil ha økt noe, inflasjonen vil ha kommet ned og produktiviteten vil ha tatt seg opp. I en slik situasjon vil Norges Bank mest sannsynlig redusere renten noe, trolig ned mot 2 prosent i 2024.

Kraftig oppjustert inflasjon neste år

SSB oppjusterer sitt inflasjonsanslag for neste år til 4,9 prosent, opp fra 3,5 prosent tidligere i september-rapporten. Til sammenligning venter de 5,8 prosent i år.

– Vi tror inflasjonstoppen vil nås i første kvartal neste år, og at inflasjonen deretter gradvis kommer ned og nærmer seg to prosent mot slutten av året, sier von Brasch på SSBs pressekonferanse.

Inflasjonsforventningene for 2023 er et viktig grunnlag for de kommende lønnsforhandlingene.

– Lønnsveksten ser ut til å bli 3,9 prosent i inneværende år. Med en inflasjon på 5,8 prosent, betyr det en samlet reallønnsnedgang på 1,9 prosent. Også neste år anslås det en liten reallønnsnedgang på 0,2 prosent, skriver SSB.

SSB påpeker at mange nok ønsker å få kompensert for nedgangen i kjøpekraft, men at det er lønnsomheten i frontfagene som legger rammen for hvor høyt lønnsoppgjøret kan bli til neste år.

– Selv om deler av frontfagetfrontfagetFrontfag er tariffområder som arbeidslivets parter er enige om skal forhandles først i et tariffoppgjør. Frontfaget representerer konkurranseutsatt industri, og omfatter norske eksportbedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Disse virksomhetene kan i mindre grad bestemme prisene på produktene. sliter med høye priser på innsatsfaktorer, bidrar høye produsentpriser, spesielt innen konsumvareindustrien, til at den samlede lønnsomheten likevel blir god, sier SSBs von Brasch.

Energikrise i Europa

SSB venter nå et høyere og mer varig inflasjonsforløp i euroområdet enn i forrige prognose.

– Nå kan en energikrise i tillegg føre Europa inn i en nedgangskonjunktur, sier SSB-forsker Roger Hammersland.

Kombinert med utsikter til en langvarig krig i Ukraina, fortsatt press på både råvarepriser og leveringskjeder samt høy inflasjon, venter SSB at den økonomiske aktiviteten til Norges handelspartnere blir svak fram til 2024. Det antas at de vil gå inn i en nedgangskonjunktur ved årsskiftet.