Sjeføkonom om boligprisfallet: – Et vendepunkt

Det er et stort gap mellom antall boliger som legges ut for salg og det som faktisk blir solgt, ifølge sjeføkonom. – Vi har sett en svekkelse i moment.

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, sier boligprisfallet i september var større enn ventet.
Publisert: Publisert:

Ferske boligpristall fra Eiendom Norge viser at boligprisene falt med 0,6 prosent korrigert for sesongvariasjoner.

– Det var en større nedgang enn ventet, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov.

På forhånd hadde Handelsbanken ventet at de sesongkorrigerte boligprisene skulle falle med 0,2 prosent

Han sier det er et stort gap mellom antall boliger som legges ut for salg og det som faktisk blir solgt.

Les også

Kraftig fall i boligprisene i september

– Svekkelse i moment

Hov kaller de ferske tallene et vendepunkt i boligmarkedet.

– Dette er et vendepunkt og jeg tror vi kommer til å se videre nedgang utover høsten, sier han.

Hov påpeker at det normalt sett er nedgang i høstmånedene, men at det sesongjustert vil være mer nedgang enn normalt.

– Over noen måneder nå har vi sett en svekkelse i moment. Vi hadde sterkt boligprisvekst i starten av året, men siden utgangen av første kvartal, har vi sett stadig svakere prisvekst, sier Hov.

Les på E24+

Slik jobbet Marius seg oppover til en bolig til 7,7 millioner kroner

Forventer at nedgangen fortsetter

Tallene fra Eiendom Norge viser at det nå tar litt lengre tid å selge bolig. I september ble det lagt ut 11.716 boliger for salg i Norge, noe som er 17,3 prosent flere enn i samme måned i 2021.

Leder for privatmarked i Nordea, Randi Marjamaa, tror dette vil føre til en tydelig svekkelse av boligprisene.

– Vi ser nå et skifte i boligmarkedet, der mange budrunder ikke går like fort og høyt som tidligere. Denne trenden tror vi blir forsterket fremover, og våre økonomer venter en nedgang i boligprisene på 5–10 prosent det neste året, sier Marjamaa.

Hun forteller at de fremdeles har stor pågang av kunder som ønsker finansieringsbevis, men det er færre som skal ha det for å kjøpe sekundærbolig eller hytte.

– Mange som vil ha nytt finansieringsbevis eller oppdatere tidligere finansieringsbevis, får nå justert ned maksimalt lån på grunn av økt rente. Vi opplever likevel at kundene har forståelse for grensene som settes, for at deres lånebelastning ikke skal bli for stor fremover. Kundene er nå mer bevisste økte renter og husholdningskostnader, sier hun.

VENTER NEDGANG: Randi Marjamaa i Nordea privatmarked tror boligprisene skal videre ned.

Mandag ble det kjent at Finanstilsynet foreslår å stramme inn utlånsforskriftenUtlånsforskriften setter grenser og sier at kundens samlede gjeld ikke kan overstige fem ganger brutto inntekt. Har du medlåntaker, for eksempel samboer eller ektefelle, blir den samlede inntekten deres tatt med i beregningen.. De ønsker at maksimalgrense for låntagerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

Flere har stilt seg svært kritiske til forslaget, og Eiendom Norge tar til orde for snarere å avvikle utlånsforskriften. Nordea vil ikke gå så langt, men tror en innstramming kan stenge unge ute fra boligmarkedet.

– Slik boligmarkedet nå utvikler seg, stiller vi oss svært kritisk til Finanstilsynets forslag om å stramme inn utlånsforskriften. Fleksibilitet er svært viktig for å utøve godt bankhåndverk og å hjelpe kunder i vanskelige situasjoner. Å stramme inn på maksimal gjeldsgrad vil også gjøre det enda vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, selv med fast og god inntekt, sier Marjamaa.

Les på E24+

Vil du bli rik på boligflipping? Unngå disse fellene

Siste rentehopp er ikke reflektert

I september hevet Norges Bank renten med 0,5 prosentpoeng. Styringsrenten ligger nå på 2,25 prosent – det høyeste siden 2011, og opp fra null prosent for litt over ett år siden.

I lys av renteoppgangen er ikke nedgangen overraskende, ifølge Hov.

– Pilene peker tydelig nedover. Pengepolitikken kommer til å virke stadig mer innstrammende, sier sjeføkonomen.

– Det er mye på en gang. Pessimisme, fall i kjøpekraft. Men på en annen side lav arbeidsledighet, sier han.

– Effekten av Norges siste renteøkning er ikke fullt reflektert i dagens tall. Det tar litt tid før det virkelig tyter ut i markedet, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no