Hvor lenge varer «Kiwi-effekten»?

Prisgaloppen demper seg. Nye ubehagelige prishopp kan likevel lure i månedene som kommer.

Prisgalopper er hatet. Og antenner revolusjoner. Da krigeren Lyndon B. Johnson var president i USA, stjal en stund eskalerende eggpriser velgernes oppmerksomhet.

Johnson slet med å finnet et passende mottrekk. Men til slutt rykket Det hvite hus ut med en offentlig advarsel mot farlig kolesterol i egg. Det var en snedig idé. Drep etterspørselen, og prisene vil synke.

Ett egg av gangen.

I 2023 spiller også budsjettene er rolle. Men først og fremst er det sentralbankene som sendes ut i kampen. Under pandemien trykket de for mye penger, og satte styringsrentene for lavt.

Nå skal den heftigste inflasjonen på fire tiår kveles med rentehevinger.

Et dyrt boliglån av gangen.

Også Norges Bank er godt i gang. Folks boliglånsutgifter er jevnt over mer enn doblet på halvannet år. Trolig venter også stadig minst to nye økninger i styringsrenten.

Til en viss grad biter det allerede. Det viser også dagens ferske konsumpristall fra SSB. Inflasjonen er mindre heftig enn tallknusere flest ventet. Årsveksten i prisene har på en måned dempet seg fra 7,0 til 6,3 prosent.

Det hele følger oppskriften. Dette er hensikten med de aggressive rentehevingene. Økte utgifter skal smerte folk flest så mye at forbruk synker og økonomiske hjul spinner saktere rundt.

Dessuten demper også den betydelige importerte prisstigningen seg. At mange energipriser har falt kraftig siden i fjor sommer, betyr svært mye for det norske prispresset.

Og nå ligger trolig inflasjonstoppen bak oss. Sannsynligvis vil inflasjonen dempe seg videre utover i 2023.

Selv med tariffoppgjøret foran oss. Den fryktede spiralen av økte priser og økte lønninger har ikke vært et stort norsk problem så langt. Våre kollektive forhandlinger og ansvarlige fagforeninger har bidratt godt.

Det betyr ikke at dette vil gå smertefritt. Eller følge en rett linje nedover. Norsk økonomi og forbruk holder seg også stadig overraskende høyt.

Det kan ta mange år før vi er tilbake på gamle kjedelige inflasjonsnivåer. Og på veien mot normale tider kan vi få nye prisbyks i enkeltmåneder.

Her hjemme gjelder det ikke minst på dagligvarer. I SSBs ferske tall steg matprisene lite i februar. Det er helt unormalt i årets andre måned. Vanligvis er dette tidspunktet da leverandører og kjeder justerer opp mange priser.

Og i år var det varslet et monsterprishopp.

Sjokket som ikke kom er «Kiwi-effekten.» Lavpriskjeden gjorde noe oppsiktsvekkende 1. februar. I skyggen av medietrykket holdt de prisene i ro. Og i løpet av dagen sprakk Zalo-boblen. Både Rema og Coop Extra dumpet prisene til gamle nivåer, for ikke å havne bakpå i kundekonkurransen.

Men en demning kan briste. Mange leverandørpriser har jo faktisk økt. Nå taper trolig flere kjeder millioner av kroner daglig. Det er neppe særlig holdbart i lengden.

Mest sannsynlig er matprishoppene bare utsatt.

Samtidig kan en oppsiktsvekkende svak krone fremover bidra til at den importerte prisstigningen på klær, plastleker og iPader igjen stiger.

Det er heller ikke gitt at lavere strøm – og gasspriser holder seg. Denne vinteren reddet særlig mildværet oss. Men neste års energivinter i Europa er ikke helt avklart. Stadig er det mulig sikringsskapet setter nye rekorder.

De globale lagrene av oljeprodukter er dessuten usedvanlig lave nå. Lite diesel og flybensin kan vi leve med, dersom økonomiene uansett går inn i tilbakegang og resesjon.

Men får vi ingen hard landing i år, kan resultatet igjen bli markant økende transportkostnader. Vi kan få nye ringer i vannet – fra pumpene til de fleste varegrupper.

Historisk vet vi at elleville priser er notorisk vanskelige å forutse. Er karusellen først i gang, er den også gjerne hardfør. Prissetting handler også om smitteeffekter og forventninger.

Når vi tror at prisene bare skal videre opp, da kan mange se sitt snitt til å forlange mer.

Det var også litt av årsaken til at daværende president Johnsons kyniske eggangrep bare fungerte så som så. Den gryende prisoppgangen den gang var bred. Inflasjonssmitten var i gang. Det holdt ikke å skremme med helsefarlig omelett.

Igjen er prisveksten en røre. Selv om nesten alle venter at inflasjonen fremover skal dempe seg en del, vil det ta tid. Epoken der vi knapt tenkte på prisøkninger, den kommer ikke tilbake på mange år.

Det i seg selv er litt av problemet.

Flere kommentarer: