Legger opp til å bruke 225 milliarder: Alt du trenger å vite om oljepengene

Det norske statsbudsjettet er annerledes enn de fleste andre statsbudsjett. Årsaken er de såkalte oljepengene, som regjeringen vil bruke 225 milliarder av neste år.

LEGGER FREM BUDSJETTET: Regjeringen legger opp til å bruke 225 oljemilliarder i 2017-budsjettet. Her forlater finansminister Siv jensen egen bolig i morgentimene, sammen emd sin statssekretær André Kolve.

Foto: Fredrik Varfjell NTB scanpix
  • Kristin Norli
Publisert:

– Uten oljepengene hadde ting vært veldig skralt, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eikagruppen til E24.

For slik er det blitt.

«Oljepengene» utgjør en stadig større andel av statens pengebruk i løpet av et år, og når statsbudsjettet legges frem torsdag er oljepengene eller «oljepengebruken» noe av det som politikerne, økonomene og de andre ekspertene er aller mest opptatt av.

E24 får torsdag morgen bekreftet av kilder at regjeringen i budsjettet legger opp til å bruke 225 milliarder oljekroner fra Statens pensjonsfond utland. Dette er samme sum som NRK tidligere har meldt.

Dette er en økning på vel 20 milliarder kroner fra i år, og «ny rekord».

Oljepengene er kort og greit penger som finansministeren tar ut av Oljefondet for å betale for en del av det norske statsbudsjettet.

  • Uten dem hadde det vært et stort underskudd på budsjettet, og staten hadde måttet låne penger. Det gjør de i andre land.
  • De siste årene har underskuddet økt kraftig - og oljepengebruken har økt. Diskusjonen om oljepengene handler (som regel) om man bruker for mye eller ikke.

Bruken av oljepenger

– Da har vi brukt for mye

De fleste land opererer med budsjettunderskudd, men forskjellen på Norge og de andre er at når de tar opp lån for å dekke underskuddene, så går vi i Oljefondet og tar ut pengene der, forklarer Andreassen.
– Det er som to studenter. En fattig og en som kommer fra en bemidlet familie. Begge bruker penger de ikke har tjent for å finansiere studiene, men den ene får fra familien og den andre går til Lånekassen, sier Andreassen.

– Hvis den ene studenten tar opp lån i det uendelige, og den andre får for mye fra pappa, blir pengene da en sovepute?, fortsetter han.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eik.

Lars Selvik

Han viser til at mange land som har latt de offentlige utgiftene vokse mens man har tatt opp stadig mer lån, til slutt gikk på en smell og måtte skjerpe inn kraftig. Lånene hadde hindret økonomiene fra å omstille seg.
Spørsmålet er om det samme kan skje her, mener han.
– Vi har i hvertfall ikke vært bedre enn andre til å omstille oss, slår han fast.
– Har vi brukt for mye oljepenger?
– Hvis det er tilfelle at det har redusert omstillingsviljen, da har vi brukt for mye.

Få siste nytt om statsbudsjettet 2017 i E24s direktestudio!

Så mye kan man bruke

Alt staten tjener på oljevirksomheten i løpet av et år, settes i utgangspunktet inn i Oljefondet (Statens pensjonsfond utland). Fondet investerer pengene i aksjer, obligasjoner og eiendom ute i verden, og fondet vokser.

Oljefondets verdi fra 2008-2016

Rammene for hvor mye finansministeren kan ta fra fondet og bruke over statsbudsjettet hvert år, bestemmes av den såkalte handlingsregelen.

Maksgrensen er satt på 4 prosent av Oljefondets verdi.

Tallet på 4 prosent er bestemt ut ifra at man på tidlig 2000-tallet mente at det var realistisk at fondet ville ha en realavkastning på 4 prosent i snitt hvert år over tid. Hvis dette er tilfelle og man følger handlingsregelen, vil man i teorien altså aldri begynne å tære på pengene som er satt inn i fondet, men bare bruke av avkastningen.

De siste årene har oljepengene utgjort 2,9 prosent av Oljefondet i 2014, 2,6 prosent i 2015 og 2,8 prosent i 2016. Ulike anslag for hvor stort Oljefondet vil være når 2017 starter, gir litt ulike prosenter for neste år. Mye tyder imidlertid på at oljepengebruken vil utgjøre cirka 3 prosent av Oljefondet.

Figuren under viser at man de siste årene har vært langt under å bruke mer enn det «man har lov til». (PS, reglene sier også at man kan gå over i enkelte år der det går dårlig med økonomien, som man gjorde i 2009 og 2010).

Forventet avkastning av oljefondet og oljepengebruk fra 2008-2016

Kritikk

At 4 prosent er en god regel, er det derimot mange som er uenig i. Blant disse er også sjefen for oljefondet selv, Yngve Slyngstad.

Les også

Oljefond-sjefen: Urealistisk å klare en avkastning på fire prosent

En annen som mener man kanskje heller burde sikte på 3 prosent, er sjefen for Norges Bank, Øystein Olsen.

Også et utvalg som Siv Jensen selv ga i oppgave å utrede om den linjen man har lagt seg på i oljepengebruken er forsvarlig, kom med kritikk i fjor. Dette var det såkalte Thøgersen-utvalget, som konkluderte med at man burde øke bruken av oljepenger med bare 5-8 milliarder kroner hvert år.

Så langt har Siv Jensen og hennes regjering økt bruken med 30, 20, 38 og 20 milliarder kroner i de fire budsjettene de har hatt ansvar for.

I de fire årene før dette, økte oljepengebruken derimot med 10, 1, minus 8 og 12 milliarder kroner i året.

Les også: Budsjettordboken: E24s guide i budsjettbegrep-jungelen

Minus uten oljen

De fleste bruker ordet oljepengene i dagligtalen, men i selve statsbudsjettet heter det offisielt noe annet. Den nøyaktige summen som finansministeren tar ut fra oljefondet og bruker i budsjettet, heter det «oljekorrigerte overskuddet».

Tallet de viser til i mediene og i pressemeldinger, er imidlertid et annet, nemlig det «strukturelle, oljekorrigerte overskuddet». (Se mer om forskjellen på de to i faktaboks).

Begge tallene stammer imidlertid fra det samme grunnlaget: de viser hvordan det norske statsbudsjettet ser ut på bunnlinjen når vi ikke regner med de inntektene staten har fra oljevirksomheten.

Tar man statsbudsjettets totale inntekter minus utgifter og deretter trekker fra statens fortjeneste fra oljesektoren (dette er pengene som skal settes inn på konto i Oljefondet), så står man igjen med et stort, rødt, negativt tall: Uten oljen, går staten i minus.

Det viser at uten oljepengene så hadde norske politikere måtte gjøre store kutt på statsbudsjettet for å få ting til å henge sammen.

For når de skal dekke dette underskuddet, sluses altså oljepenger tilbake fra oljefondet til Finansdepartementet - og i 2016 var det snakk om 205 milliarder kroner.

Eks-sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Foto: Daniel Sannum Lauten VG

Sagt på en annen måte, så kan alle norske finansministere legge opp sine statsbudsjetter med store underskudd, «med god samvittighet». Reglene sier jo at de har lov til å hente flere hundre milliarder kroner fra Oljefondet hvert år.

Er det for mye?

Tidligere sentralbanksjef og finansråd Svein Gjedrem advarte i september mot å stadig bruke mer penger.

– Det er veldig kjekt å kunne finansiere syv-åtte prosent av BNP, og 16 prosent av offentlige utgifter, uten å skattlegge folk. Det er enormt kjekt. Pengene kommer seilende på en fjøl, sa Gjedrem til DN i september.

For selv om diskusjonen om norsk økonomi er blitt «for avhengig» av oljepengene ikke har et klart svar, så er det et faktum at oljepengene utgjør en stadig større andel av norsk økonomi.

  • Det er både målt som andel av verdiskapningen som skjer i resten av landet utenom oljenæringen
  • Og målt som andel av den offentlige pengebruken

Finansdepartementet har også et spesifikt mål for den effekten oljepengene har på veksten i økonomien. Budsjettimpulsen viser hvor mye eller lite budsjettet bidrar til veksten i norsk økonomi, altså om budsjettet er ekspansivt eller kontraktivt.

Ifølge Thøgersen-utvalget bør den årlige budsjettimpulsen være mellom 0,1 og 0,2 prosent. Siden 2001 har den i snitt vært 0,35, og i 2016 var den på hele 1,1.

Oljepengeneseffekt på norsk økonomi

Ny tid

En test på hvor oljeavhengig Norge egentlig er blitt, har vi fått nå de siste to årene som oljeprisen og investeringene i oljesektoren har falt voldsomt.

Les også

Slik vil han stagge Siv Jensens oljepengebruk

For staten har det betydd at inntektene fra oljesektoren har falt dramatisk, noe som igjen betyr at statens nettoinnskudd i Oljefondet hvert år har blitt mindre.

Helt frem til i år, så har nemlig Finansdepartementet tatt mindre penger ut av Oljefondet for å bruke på statsbudsjettet, enn det de samtidig har satt inn. Det har gjortt at staten hvert eneste år har gjort nettoinnskudd i Oljefondet, men 2016 representerer noe nytt.

I år ble Siv Jensen den første finansministeren som ikke kunne skilte med et innskudd i Oljefondet.

Ifølge Finansdepartementet tror de at sluttsummen som Jensen ender opp med å ta ut i år, er på 84 milliarder kroner.

Innskudd i Oljefondet fra 2008-2016

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet
  2. Siv Jensen
  3. Oljefondet
  4. Solberg-regjeringen
  5. Yngve Slyngstad
  6. Øystein Olsen
  7. Politikk

Flere artikler

  1. Mot ny rekord i oljepengebruk fra Siv Jensen

  2. E24s guide i budsjettbegrep-jungelen

  3. Nå betaler oljepengene for hver sjuende krone i statens utgifter

  4. Siv om bruken av oljepenger:
    Derfor må Norge bremse

  5. Siv sparer seks oljemilliarder