Sjeføkonom: – Dette er de største usikkerhetsfaktorene i boligmarkedet

To grunnleggende forhold vil kunne få konsekvenser for boligmarkedet fremover, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

VIL PÅVIRKE BOLIGMARKEDET: Nedgangen og sammensetningen av befolkningsveksten vil få konsekvenser for boligmarkedet, mener sjeføkonomer.

Foto: Tore Meek NTB scanpix
  • Johan Nordstrøm
Publisert:,

– Det første er at gjelden i husholdningene nå er blitt veldig høy, som en følge av at folk har tatt opp stadig mer boliglån når boligprisene har steget, sier Holvik til E24.

Hun viser til at dette gjør at man må ha en ganske høy inntekt for å kjøpe bolig. Og du ha en trygg jobb for å betjene boliglånet.

– Nå er det oppsving i norsk økonomi, men det skal mange gode jobber til for å betjene disse stadig økende boligprisene, sier Holvik.

Det andre hun trekker frem som en av de største usikkerhetsfaktorene er at den befolkningsveksten som vi har sett de siste årene er en annen type befolkningsvekst enn det vi har sett før, der det var mer ren arbeidsinnvandring.

Les også: (+) Kan du stole på Øystein Olsens pinnsvin-prognose?

– Har ikke den samme kjøpekraften

– Nå er det større innslag av folk fra den tredje verden som kommer som flyktninger og på familiegjenforening. Og de går ikke rett inn i en jobb og har ikke den samme kjøpekraften når det gjelder boliger, sier Holvik.

Dette skjer samtidig som fruktbarheten i Norge faller til historisk lave nivåer. I 2009 fikk norske kvinner i snitt 1,98 barn, mens tallene for 2017 viser et bratt fall til 1,62 barn per kvinne.

USIKKERHETSFAKTORER: Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen ser to usikkerhetsfaktorer i boligmarkedet.

Foto: Sparebank 1

E24 møtte Holvik på Norges Eiendomsmeglerforbunds boligkonferanse tirsdag. Der var også sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen. I likhet med Holvik mener Andreassen at både nedgangen og sammensetningen av befolkningsveksten vil få konsekvenser for boligmarkedet.

– Pass på å ikke være for eksponert i dette boligmarkedet, sier Andreassen.

Andreassen mener at vi er på vei inn i en periode med boligprisfall, og han tror ikke på noen flere rentehevinger fra Norges Bank på mange år.

Risikoscenario for boligmarkedet

Holvik mener at et risikoscenario for boligmarkedet er at resten av Norge kanskje må gjøre den samme omstillingen som oljebransjen har gjort, og gå ned i lønn.

– I verste fall hvis vi blir rammet av en større uro når det gjelder handelskrig eller kraftig fall i oljefondets verdi, så vil kanskje også resten av økonomien måtte stoppe opp med høye lønnsøkninger hvert år, sier Holvik.

Les også

Seks skremmende boliggrafer

Det som skjedde i oljebransjen var at man har måtte kutte i lønninger og kutte i kostnadsnivå. Omstillingen kom fordi oljebransjen ikke lenger var konkurransedyktige når oljeprisen falt.

– Så hvis nasjonen kommer i en situasjon der det man kan bruke fra oljefondet blir mye mindre, og eksportbedriftene får det vanskeligere, så må kanskje kostnadsnivået stoppes eller justeres ned, sier Holvik.

Hun viser samtidig til at lønningene i Norge har økt mer enn i land vi konkurrerer med siden inflasjonsmålet ble innført.

I 2001 da vi fikk en handlingsregel og et inflasjonsmål i Norge, fikk vi et høyere inflasjonsmål i Norge enn i andre land vi sammenligner oss med. Samtidig kom Kina inn i verdensøkonomien, og vi kunne importere billig.

Så selv om det var høy vekst i norsk økonomi og høy lønnsvekst i Norge sammenlignet med land vi konkurrerer med, fikk vi ikke noen høy inflasjon fordi vi importerte mye billige varer fra Kina.

– Da ble rentene kunstig lave i Norge. Det har gjort at lønningene i Norge har økt mer enn i andre land siden inflasjonsmålet ble innført, sier Holvik.

Les også

Her har boligprisene økt mest det siste året

Rekordlav realrente påvirker investeringer

Hun understreker at når realrenten etter skatt blir så ekstremt lav over 10 år, påvirker det investeringer. Og at det har vært veldig gunstig å belåne og investere i eiendom.

– Skattemessig har det vært gunstig å investere i utleieboliger i Oslo. Det har gått på bekostning av investering i industri og næringsvirksomhet, sier Holvik.

For å få gjort noe med dette mener Holvik at man må se på skattesystemet for å gjøre det mer gunstig å investere i bedrifter relativt til eiendom.

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) mener at det ikke løser noen ting å skattlegge bolig hardere.

– Vi skal være veldig forsiktig å tukle med skatt på bolig. Hvis du begynner å rokke ved det, kan du få ringvirkninger som ikke er overskuelige, sier Geving.

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) mener at man må vri om skatt fra arbeid til eiendom. Og hun vil gjeninnføre fordelsbeskatningen av bolig.

– Man bør skattlegge arbeid mindre og eiendom mer. Å skatte bolig hardere i Norge vil være smart. Det vil bidra til et mer stabilt boligmarked, sier Kaski.

Stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H) er imot gjeninnføring av fordelsbeskatningen av bolig.

– I Norge er det mange som spinker og sparer for å betale ned gjeld på boligen de bor i. Det vil være usosialt å fordelsbeskatte dem, sier Kapur.

Les også

Sjeføkonom: Rentebyks vil ikke felle boligmarkedet

Les også

Sjeføkonom tror ny Obos-modell kan presse prisene på nyboliger

Les også

Fersk dom: Oslo kommune må betale tilbake eiendomsskatt

Her kan du lese mer om

  1. Boligmarkedet
  2. Bolig

Flere artikler

  1. Meglersjef: Boligmarkedet tilbake til normalen

  2. – Spenningen kommer etter påske

  3. Meglertopp om boligutviklingen: – Vi skal være glade for renteøkningene

  4. Annonsørinnhold

  5. Rekordhøyt boligsalg ventes å dempe prisveksten i mai

  6. Mandag kommer fasiten: Her spår meglere boligprisvekst