Problemene tårner seg opp for ESB-sjefen: Det handler nå om å få opp prisveksten

Etter sommeren har problemene tårnet opp for eurosonens sentralbanksjef Mario Draghi.

Det ser ikke ut til at sentralbanksjef Mario Draghi i den europeiske sentralbanken (ESB) har fått en mindre krevende jobb.

Med bare én tredel av eurosonens storstilte vekstprogram gjennomført, har markedets aktører begynt å flørte med hvordan Draghi vil svare på en prisvekst som igjen er i negativt leie.

Spekulasjonene om en utvidelse eller forlengelse av det som heter kvantitative lettelser, populært kalt pengetrykking, har tiltatt etter sommerens kraftige oljeprisfall.

E24 følger rentebeslutningen og den påfølgende pressekonferansen fra ESB torsdag fra klokken 13.45.

Prisvekst, eurosvekkelse og Kina

Eurosonen er nettoimportør av olje. Når oljeprisen faller, betyr det bedriftene må betale mindre for oljen de kjøper.

Da ESB i januar lanserte sin grovkalibrerte seddelpresse, ble det signalisert at programmet ville vare til tidligst september 2016.

Dette er jo isolert sett bra, fordi det gjør at utgiftene til mange bedrifter minker, men det har en forsterkende effekt på det presserende problemet i eurosonen: Lav prisvekst. Det handler nå om å få opp prisveksten.

I september hadde konsumprisindeksen et årlig fall på 0,1 prosent.

Videre har euroen styrket seg kraftig. Dollaren er for eksempel om lag åtte prosent sterkere mot euro enn den var i midten av mars.

På toppen av dette ligger bekymringen rundt hvor kraftig den økonomiske bremsen i Kina er.

For tidlig

Fortsatt er det få som tror at torsdag blir dagen Draghi vil melde om at den omfattende vekstpakken blir enda større.

Bare én av 43 økonomer tror på vekstgrep fra Draghi torsdag, ifølge estimater innhentet av nyhetsbyrået Bloomberg.

Men det begynner å dra seg til. 51 prosent venter enda mer ekspansiv pengepolitikk i eurosonen i desember.

Makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets klør seg litt i hodet over forventningene som har bygget seg opp.

– Markedet har begynt å prise inn en betydelig sannsynlighet for ytterligere rentekutt i eurosonen. Det er litt tidlig. Det er ikke noe som er betydelig forverret. Ok, vi har en litt sterkere euro, men vi er ikke der, sier Bernhardsen til E24.

Styringsrenten i eurosonen er på minus 0,2 prosent.

– Krever markedet for mye av Draghi?

– Markedet er en konsekvens av kommunikasjonen til ESB, som tidligere har sagt at de er fleksible på kjøpsprogrammet. Det er ikke urimelig at det prises inn en viss sannsynlighet for både forlengelse og utvidelse av kvantitative lettelser nå. Men Draghi har vært klar på at ESB ikke vil kutte renten mer. Her har kanskje markedet gått for langt.

Viktig pressekonferanse

Han tror ikke Draghi tar frem verktøykassen nå, men det gjør ikke torsdagens store begivenhet mindre spennende.

Det er knyttet stor spenning til Draghis pressekonferanse, som han tradisjonen tro holder tre kvarter etter rentebeslutningen er publisert.

– Draghi vil for all del unngå en sterkere euro, så han vil nok ikke lukke noen dører. Han har alt å tjene på å fremstå som duete, sier Bernhardsen til E24.

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Shakeb Syed, mener det er «en selvfølge» at Draghi ikke vil ta ytterligere pengepolitiske grep torsdag.

Det betyr ikke at Draghi ikke vil bruke snakketøyet - et «våpen» han tidligere har lykkes godt med.

– Draghi kan handle med ord, sier Syed til E24.

– For eksempel kan han påpeke at kvantitative lettelser er «open ended», og vektlegge dette tyngre. En annen ting kan være å snakke om sammensetningen. ESB kjøper kun det beste med lav risiko nå. Bare det å nevne at en mulighet kan være å gå lenger ut på risikoskalaen, vil være en nyhet for markedet, og vil fungere som verbal stimulans, sier Syed.

Men et slikt utsagn kan på den annen side igjen fremprovosere nok en pengepolitisk debatt i eurosonen. Det er ikke alle som mener at kvantitative lettelser er rett medisin, og denne fløyen ledes av mektige Tyskland.

Selv stiller Syed seg tvilende til at eurosonens vekstpakke vil løpe lenger enn det Draghi til nå har antydet.

Positiv utvikling

Så sent som tirsdag kom en ny indikasjon på at økonomien i eurosonen kryper i riktig retning.

Den kvartalsvise bankundersøkelsen viser at bankene har løsnet på utlånspraksisen sin siden annet kvartal. Samtidig stiger låneetterspørselen fra bedrifter og husholdninger.
– Dette er smurning for maskineriet. Dette er kjernen, det, sier Syed.

DNB Markets ser detaljer som viser at Draghis vekstprogram har bidratt til uviklingen.

«De fleste bankene rapporterte at kvantitative lettelser hadde hatt en positiv innvirkning på den finansielle situasjonen, delvis fordi forhold knyttet til markedsfinansiering hadde blitt bedret, og delvis grunnet bedret likviditetsposisjon. Videre rapporterte bankene om at likviditetstilførselen fra de kvantitative lettelsene hadde bidratt til økte utlån», skriver økonom Ole André Kjennerud i DNB Markets' morgenrapport onsdag.

«Om noe styrker dette argumentet for at ESB vil trappe opp verdipapirkjøpene sine», skriver han.

DNB Markets har en forventning om at Draghi vil holde seddelpressen i gang til ut 2017.

USA vs. eurosonen

Eurosonens ekspansive pengepolitikk svekket euroen kraftig ved starten av året.

Tiltakende forventninger til renteheving i USA bidro til at svekkelsen vedvarte. Draghi har flere ganger understreket viktigheten av en svak euro for at målet skal nås.

Men den ventede rentehevingen i verdens største økonomi er utsatt, noe som har gjort at dollaren har gått sterkere på bekostning av euroen.

Risikoen som følger en sterk dollar har fått økt betydning i USA, ifølge møtereferatene fra sentralbanken i USA, Federal Reserve (Fed).

Markedet venter nå at første renteheving i USA kommer godt inn i neste år, mens Fed enn så lenge ikke utelukker at renteheving kan finne sted så tidlig som desember i år.

– Draghi er nok en av dem som håper mest på at Fed hever renten om ikke altfor lenge. Jo mindre Fed gjør, jo mer må ESB gjøre, sier Bernhardsen i Nordea Markets, med klar henvisning til valutaeffekten dette vil ha.