FHI-direktøren mener vi vet for lite om tiltakene: - Egentlig uakseptabelt

Camilla Stoltenberg er bekymret for tiden etter nyttår. Hun mener også at det har vært altfor lite forskning på tiltak, og for dårlig oversikt over tiltaksbyrden.

– Mange flere stiller spørsmål nå om hva man egentlig vet, og det synes jeg er bra, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til VG.

Etter nesten to år med pandemi har det blitt nok en jul med strenge tiltak i Norge. Helsemyndighetene vet fortsatt ikke nok om omikron, men frykter at det i de kommende ukene kan bli så mange smittede samtidig at det overbelaster helsetjenestene.

At man vet lite om omikron, er én ting. Men FHI-direktøren mener også vi vet for lite om tiltakene som brukes, og hvilke konsekvenser de har.

Derfor mener hun det er avgjørende å få mer kunnskap om i tiden fremover.

– Jeg mener det er veldig viktig både på grunn av tilliten, og for å unngå å bruke tiltak når de ikke trengs, sier Stoltenberg.

Store kostnader

Dagens strenge tiltak er begrunnet både i et høyt press på helsetjenesten i kommuner og sykehus, og uvissheten rundt omikron. Det er ikke nytt at det innføres strenge tiltak i faser med stor usikkerhet rundt nye mutasjoner, påpeker Stoltenberg.

– Det har vært stor usikkerhet hver gang det har kommet en ny mutasjon som sprer seg raskt. Vi må forberede oss på de verre scenarioene samtidig som vi hele tiden følger med på ny informasjon, sier hun.

– Jeg er ganske bekymret for tiden etter nyttår. Det er ikke fordi jeg nødvendigvis tror at dette går galt. Det kan gå bra, eller i alle fall bli en kontrollert utvikling som er til å leve med fremover. Men vi må være forberedt på at det ikke gjør det, så det er hele tiden en bekymring for om vi er godt nok forberedt. Ikke bare i FHI, men i hele det norske samfunnet.

• Hvor stort er spennet? Les mer om de optimistiske og pessimistiske scenarioene til FHI, og hva som påvirker dem, her.

Selv om tiltakene ser ut til å ha hatt effekt mot delta, der innleggelsestallene har flatet noe ut, vet ikke FHI enda hvor god effekt de vil ha mot omikron. Det er naturlig, mener Stoltenberg, fordi bølgen ikke har kommet langt nok enda til at man vet nok om varianten.

Men det hun gjerne skulle ønske var annerledes, hadde vært at vi hadde mer kunnskap om hvilke tiltak som fungerer generelt.

– I en type krise som vi har nå, blir det synlig at kostnadene ved tiltak er så store at det å ikke ha mer solid kunnskap, er en høy risiko. Det gjør at vi gang på gang under pandemien påfører folk tiltak som man vet virker i sum, sier Stoltenberg.

– Når vi iverksetter store pakker, har vi grunn til å tro at det virker fordi det har virket tidligere, men kanskje kunne vi innrettet dette mer presist og skånsomt for å få den samme effekten. Det skaffer man ikke data om løpende, fordi det fattes en beslutning uten at vi sikrer at vi kan lære mer om effekten av tiltakene underveis, sier hun.

Som fagmyndighet har FHI ansvar for å hente inn kunnskap regjeringen kan bruke som beslutningsgrunnlag.

Stoltenberg sier FHI flere ganger har tatt initiativ til forskning på tiltak underveis i pandemien, men at det ikke er lagt til rette for det verken juridisk, organisatorisk eller på andre måter. Hun viser til prosessen for godkjenning av vaksiner og andre legemidler, der det er krav om at man forsker på både effekt og bivirkninger ved at at en gruppe får én ting, og en annen gruppe får noe annet.

– Det gjør man systematisk, og det er et krav. Men slik er det ikke når det gjelder samfunnsmessige tiltak. Det er tvert imot slik at mange oppfatter det som uetisk å gjennomføre forskning på disse tiltakene.

Dette er likevel ikke noe hun mener er unikt for pandemien: Hun viser til en rekke eksempler der hun mener det mangler data som kan si noe om hva som faktisk virker, blant annet seksårsreformen i skolen.

– Det normale er at man fatter beslutninger om alvorlige spørsmål i samfunnet uten å ha et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Det finnes utredning på utredning som er gjort om arbeidsliv, om NAV-ordninger, om skole- og utdanning og utenforskap, hva det måtte være, hvor de som har ledet dem konkluderer med at vi må iverksette nye politiske beslutninger på en måte som gjør at vi kan lære, justere underveis eller droppe dem hvis de viser seg ikke virke etter hensikten. Men det gjøres jo ikke i verken Norge eller andre land.

– Er det akseptabelt da, at vi innfører så strenge pakker med tiltak uten å vite nok?

– Nei, det er egentlig uakseptabelt. Men samtidig er det den virkeligheten vi lever i. Derfor har vi i FHI vært opptatte av å jobbe med å bygge et bedre system for kunnskap, og påpeke hindringene mot å få dette til. Samtidig er det ikke lett å gjøre noe med over natten - dette er noe man må planlegge og utvikle over år, svarer hun.

Smitte på utesteder

Før jul varslet interesseorganisasjonen for små- og mellomstore bedrifter (SMB) mulig massesøksmål mot staten, fordi de vil ha innsyn i beslutningsgrunnlaget bak skjenkestoppen.

Det kan være et eksempel på et tiltak som er vanskelig for FHI å evaluere, selv om de i faglige råd til regjeringen vurderer at det kan ha en betydelig smitteverneffekt.

Samtidig var det bare 51 smittetilfeller som kunne spores til utesteder i Oslo i uke 50, før skjenkestoppen, mot 2269 som ble sporet til smitte i husstanden.

– Da vet dere vel at ikke så mange smittes der?

– Nei, vi gjør ikke det. Systemene som samler informasjon om hvor og hvordan smitte skjer er ulike i kommuner og bydeler og lar seg ikke sammenstille. Vi har gjort flere forsøk på det, men vi har ikke nasjonale data som er gode nok. Folk vet jo også hvem de har vært sammen med i større grad når de har vært hjemme med familien enn hvis de har vært på et utested, sier Stoltenberg.

– Hvis dere skulle forsket på alt av tiltak - hadde dere klart å handle raskt nok da?

– Ikke alltid. God forskning kan ikke fjerne all usikkerhet eller gi et fasitsvar som umiddelbart forteller hvilke råd som er de rette. Men å ha bedre nasjonale systemer for forskning i sanntid, og robuste helhetlige digitale systemer, er avgjørende. Men det er ikke så fort gjort, svarer FHI-direktøren.

Hun viser blant annet til det midlertidige nasjonale beredskapsregisteret for covid-19, som sammenstiller anonymisert informasjon om bakgrunn, vaksinering, og data fra sykehusene. Det har blant annet gitt innsikt i smittede, innlagte og dødsfall i ulike grupper og fødeland, og brukes for å studere både senvirkninger av corona, og effekter og bivirkninger av vaksiner.

– Det har gjort at det har vært mulig å svare raskt og sikkert på spørsmål som mange andre land ikke kan svare på. Hvis vi skulle brukt de vanlige ordningene for tilgang til data ville vi måttet vente i månedsvis, kanskje årevis, på å skaffe tillatelse, og ville ikke visst om vi hadde fått det i det hele tatt

Vet for lite om tiltaksbyrden

Noe annet FHI-direktøren mener er sentralt i tiden fremover, er å skaffe bedre oversikt over hvordan tiltakene rammer i ulike deler av befolkningen. Til nå har Holden-utvalget i tre runder evaluert de samfunnsøkonomiske konsekvensene av smitteverntiltak.

Utdanningsdirektoratet og Barne- ungdoms og -familiedirektoratet har også beskrevet konsekvensene av tiltak for barn og unge.

– Men på kulturfeltet, eller for næringslivet, så har det ikke vært gjort like systematisk. Det har vært mer ad hoc, tror jeg. Og dette er det stort behov for. Det er veldig viktig, sier Stoltenberg.

– Burde dere gjort det da?

– At FHI alene skulle gjort det, ser jeg som utenkelig gitt den ressurstilgangen og det mandatet vi har. Det krever mye kompetanse, kapasitet og involvering av de ulike sektorene. Men vi vil gjerne ha en pådriverrolle og bidra til dette, for de som skal beskrive tiltaksbyrde har behov for vår kompetanse, data vi forvalter og analyser vi gjør.

Hun sier FHI har pekt på behovet for dette, og at det er en vesentlig mangel, helt siden de første tiltakene ble innført.

– Jeg tror alle har vært ganske travelt opptatt med å håndtere krisen fra dag til dag. Så det å bygge opp noe som ikke er bygget opp eller tenkt på på forhånd er ganske tungt i en krise, sier hun.

Helseministeren: Vil legge bedre til rette

Helseminister Ingvild Kjerkol skriver i en epost til VG at hun er enig med FHI og Stoltenberg i at det må utvikles kunnskap som gjør at man beskytter økonomien og samfunnet, samtidig som man må ha kontroll på pandemien.

– Regjeringen ønsker større forutsigbarhet og jobber for å oppnå en bedre beredskap for å håndtere både nye virusvarianter og nye smittebølger. Dagens tiltaksnivå er basert på klare faglige anbefalinger fra FHI og Helsedirektoratet, skriver hun.

– Vi har satt ned en tverrdepartemental gruppe nettopp for å se på hvilke organisatoriske eller juridiske hinder som er i veien, slik at vi kan legge bedre til rette for forskning og kunnskapsutvikling på tiltak som iverksettes under kriser. I tillegg vil regjeringen sette ned et ekspertutvalg, på linje med Holden-utvalget. Der ser vi nå på et nytt mandat som tar opp i seg noe av det som påpekes av Stoltenberg.

Hun viser også til at departementet har bedt FHI nedsette et kunnskapsprogram, og at de har støttet arbeid med flere studier i pandemien - som har gått mer på behandling av pasienter, som var viktige prioriteringer da.

– Det er veldig viktig å lære av de tiltakene og den situasjonen vi har vært i - også til fremtidige helsekriser.