Pensjonsutvalget: Vil innføre flytende pensjonsalder

Pensjonsutvalget vil gi minstepensjonistene samme lønnstillegg som arbeidstakere. De uføre skal også kompenseres. Men den store nyheten er at utvalget vil innføre en helt ny modell hvor pensjonsalderen gradvis blir høyere år for år.

For en som er født i 1980, anslås det at pensjonsalderen vil være to år høyere enn i dag.

Kristin Skogen Lund har ledet utvalget som har sett på konsekvensene av pensjonsreformen fra 2011, hvor såkalt levealdersjustering ble innført:

Siden vi lever lenger, må de som er unge i dag stå lenger i jobb for å få full pensjonsopptjening, enn de som er eldre i dag.

Her er hovedgrepene utvalget foreslår:

• Det innføres «normert pensjoneringsalder»: Som skal synliggjøre hvor lenge hvert fødselskull må jobbe når forventet levealder øker. Det betyr at pensjonsalderen vil stige litt år for år.
• Minstepensjonistene skal løftes, og uføre skal også få bedre pensjonsvilkår.

– Å øke aldersgrensene er mer økonomisk bærekraftig. Flere vil stå lenger i arbeid, sier utvalgsleder og Schibsted-direktør Kristin Skogen Lund til NRK torsdag morgen.

Her kan du se fremleggelsen av rapporten kl 10. Artikkelen fortsetter under videoen.

Ikke sosial bærekraft

VG har fått bekreftet hovedpunktene i forslaget.

Utvalget har brukt mye tid på to hovedspørsmål:

Er pensjonsreformen økonomisk bærekraftig - og er den sosialt bærekraftig?

Utvalget har konkludert med at statens kostnader har blitt redusert, fordi reformen har fått flere til å stå lenger i jobb, altså at den har vært økonomisk bærekraftig.

Men utvalget konkluderer med at pensjonsreformen ikke er sosialt bærekraftig. Spesielt to grupper vil komme dårlig ut fremover, hvis det ikke tas grep:

Minstepensjonistene: Deres pensjon vil bli for lav. Enslige minstepensjonister ligger allerede under EUs fattigdomsgrense, og den negative utviklingen vil tilta uten inngrep. For gifte og samboende minstepensjonister er man omtrent på EUs fattigdomsgrense.

Utvalgets hovedgrep er at minsteytelsene skal reguleres på nivå med lønnsveksten eller i samfunnet, allerede fra 2023.

FrP og SV foreslår i en mindretalls-forslag at også minsteytelsen må økes, spesielt for enslige minstepensjonister.

Uføre

Den andre gruppen som ikke har bærekraftig inntekt, er uføre.

Uføre tjener i dag opp pensjon frem til 62 år. Flertallet i utvalget foreslår at de skal få opptjening frem til 65 år og at de deretter skal følge den gradvise veksten i den normerte nyordningen. Det betyr at de uføre gis tre års lenger opptjeningsperiode.

SV og Frp har tatt dissens og vil gi de uføre enda bedre opptjeningstid, frem til 67 år.

Flytende pensjonsalder

Hovedgrepet; normert pensjoneringsalder vil fungere slik:

1963-kullet er de første som får levealdersjusteringen fullt inn. Da blir normert pensjonsalder satt til 67 år, så vil pensjonsalderen øke gradvis, etterhvert som levealderen justeres oppover, stige jevnt og trutt.

Hvert årskull vil jevnlig få opplyst sin egen normerte pensjonsalder: I ditt årskull må du stå så og så lenge i arbeid for å for å på en pensjon som er like stor som kullet før deg.

To år for en 44-åring

Hvor mye lenge du faktisk må stå, får man ikke vite før pensjonsalderen nærmer seg, men det blir fremholdt overfor VG at eksempelvis de som er født i 1980, trolig må belage seg på å stå omkring to år lenger i jobb enn i dag.

Når utvalget tar hensyn til både den økonomiske bærekraften og den sosiale, har det kommet til at forbedringene av ordningen for minstepensjonistene og uføre, samlet vil være økonomisk bærekraftig i fremtiden, selv om de tiltakene gir økte kostnader.

Økte kostnader

Utvalgsleder Kristin Skogen Lund sier til NRK torsdag morgen at særlig skjermingen av de uføre vil føre til økte kostnader for staten.

I rapporten anslår utvalget at samlede utgifter til pensjon vil ha økt med mellom 19 og 22 milliarder kroner mer i 2060 med utvalgets forslag. Vekst i utgifter til uføretrygd vil stå for mellom 11,2 og 15,9 milliarder kroner av den totale summen.

I 2080 regner utvalget med at utgiftene vil ha økt med mellom 42,7 og 48,1 milliarder kroner. Da vil utgiftene til uføretrygd utgjøre mellom 16,9 og 22 milliarder kroner av disse.

Samtidig vil mye av endringene de foreslår «betales» ved at folk må stå lengre i jobb, og at statens skatteinntekter derfor blir høyere.

NB! Lederen av utvalget, Kristin Skogen Lund, er også konsernsjef i Schibsted, som eier VG og E24.