Kritisk til ID-tyveriforsikring: – Ikke verdt pengene

De fleste og groveste tilfellene dekkes ikke av ID-tyveriforsikringen som tilbys via Norges største forsikringsselskap. Ekspert er skeptisk til både sikkerhet og nytte.

– Jeg tror ikke det er verdt pengene, sier sikkerhetsekspert Per Thorsheim.

Det baserer han på en gjennomgang av vilkårene for sine egne forsikringer.

Identitetstyveri vil si at noen misbruker din identitet for å begå svindel eller annen kriminalitet.

De siste årene har rundt 150.000 nordmenn oppgitt at de har blitt utsatt for ID-tyveri.

Konsekvensene kan være store og ta lang tid å rydde opp i. Tyvene kan for eksempel ta opp lån, kjøpe varer eller utføre andre kriminelle handlinger i ditt navn.

De store forsikringsselskapene tilbyr forsikring mot dette, men Thorsheim er svært skeptisk både til nytte og sikkerhet.

– Ikke verdt pengene

Norges største forsikringsselskap, Gjensidige og DNB (via Fremtind), reklamerer for at du kan «forsikre deg mot ID-tyveri» hos dem.

Men du får ikke dekket dine faktiske tap fra tyveri eller misbruk – kun rådgivning og advokathjelp.

Thorsheim sammenligner det med bilforsikring.

– Hvis bilen din blir stjålet, får du pengene for bilen tilbake slik at du kan kjøpe ny bil, ikke advokathjelp for å rette krav mot tyven.

Thorsheim reagerer også på de mange unntakene, særlig at svindel begått av nærstående ikke dekkes.

– Jeg skulle gjerne sett at denne typen forsikring blir mer tilgjengelig og forståelig for folk, og gir den dekningen som trengs.

Dekker ikke de groveste sakene

ID-tyveri begått av nærstående, som familie, dekkes hverken av Gjensidige eller DNB. Samtidig er det nettopp de nærstående som står for de fleste og mest økonomisk belastende sakene, ifølge en rapport skrevet i regi av Universitetet i Oslo.

– Når tendensen er at forsikring ikke dekker ID-tyveri i nære relasjoner, vil de sannsynligvis ikke ha en reell betydning for svindelsakene som faktisk har en høyere alvorlighetsgrad og innebærer de største økonomiske konsekvensene for offeret, sier Amelia Svensson ved juridisk fakultet i Oslo.

Hun er en av forfatterne bak rapporten, som har gransket nesten 300 ID-tyverier i Norge.

Problematisk

Svensson påpeker også at de fleste forsikringene oftest bare gjelder der personer har blitt lurt eller forledet til å gi ut informasjonen.

– Har man dessuten selv oppgitt sikkerhetsinformasjon, vil dette formodentlig vanskeliggjøre muligheten til å få erstatning betydelig, sier hun.

Et sentralt funn i rapporten er at de fleste ID-tyveriene er et resultat av at offeret selv har oppgitt passord til svindler.

– Mulige årsaker kan være at det er et eksisterende tillitsforhold mellom svindler og offeret, at offeret har opplevd vold eller trusler fra svindler, eller at offeret har hatt en ønske om å motta hjelp fra svindler, sier hun.

Saker der offeret har opptrådt grovt uaktsomt, og/eller burde forstått at opplysningene kunne bli brukt til økonomisk vinning, er kanskje enda mer problematisk.

– Da er det mange potensielt viktige saker som faller utenfor, sier hun.

Thorsheim reagerer også på dette.

– Hvis det kan sås tvil om du er blitt lurt uten at du selv er klar over det, så kan det være ekstremt vanskelig for offeret å føre en sak tilbake til utgangspunktet for å bevise sin uskyld, sier han.

– Paradoks

Eksperten påpeker også at Gjensidige ber deg om å oppgi bank- og kortnumre, personnummer og andre sensitive opplysninger til deres underleverandør Tenerity.

De har også filialer i land utenfor Europa som ikke er underlagt det samme personvernet som i GDPRGDPRForkortelse for General Data Protection Regulation, gjelder i alle EU- og EØS-land.

– Det er stor risiko å gi fra seg så mange opplysninger, sier Thorsheim.

Normalt fraråder bankene at man oppgir slike opplysninger til andre.

– Paradokset er at man bes om å legge opplysninger om seg selv inn på en portal på nett for å beskytte dem, når det er nettopp slike opplysninger man skal være forsiktig med å gi fra seg i utgangspunktet, sier han.

– Ingen forsikring

På spørsmål til Gjensidiges underleverandør Tenerity om denne forsikringen, skriver selskapets kundeansvarlig i Norge, Lena Bakketun, følgende på e-post:

– Vi har ingen forsikring, men er en tjeneste som tilbyr kunder praktisk hjelp til å rydde opp i ID-tyveri.

Hun opplyser videre at det har vært en enorm utvikling i løpet av de ti årene Tenerity har tilbudet denne tjenesten.

– Nettkriminalitet har økt veldig mye og de kriminelle har utviklet stadig mer sofistikerte svindelmetoder.

– Derfor ser vi at det blir mer og mer viktig å beskytte våre kunder og forebygge skade i tiden fremover, tilføyer hun.

Bakketun påpeker at kundene selv registrerer de opplysninger de ønsker å overvåke, og at de blir kryptert og lagret hos Amazon Web Services i Irland og Frankfurt.

– Tjenesten gjør kontinuerlige søk på det åpne nettet, dypnettet (som ikke indekseres av søkemotorene) og det mørke nettet (som er en del av dypnettet), sier hun.

– Er trygg

Kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige sier de er trygge på at samarbeidspartneren har sikre løsninger som gjør at personopplysninger ikke kommer på avveie.

– Når det gjelder spørsmålene rundt Tenerity, har vi undersøkt nøye før vi inngikk avtalen, skriver han på e-post til E24.

– Kundene velger også selv hvilke opplysninger som skal overvåkes, tilføyer han.

Eklo sier også at de i de «aller fleste tilfellene» klarer å bli å bli enig med kreditor og få frafalt de uriktige kravene. Han vil imidlertid ikke si noe om det faktiske antallet tilfeller dette gjelder.

DNB svarer ikke på kritikken, men henviser til sin leverandør Fremtind.

– Det stemmer at dekningen, som er en del av innboforsikringen vår, handler om rådgivning og juridisk bistand. Skulle vi dekket alt som det pekes på her, ville naturligvis forsikringen kostet mer, skriver Fremtinds kommunikasjonssjef Simen Rudi.

Han tilføyer at de alltid prøver å gjøre kundene godt oppmerksom på hva som faktisk dekkes.