SVARER GUSTAV WITZØE: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

En stolt bonde om grunnrenteskatt på lakseoppdrett

At Witzøe ikke liker meg, det skal jeg klare å leve med. Men, dette handler ikke om han eller meg.

  • Trygve Slagsvold Vedum
    Trygve Slagsvold Vedum
    Finansminister (Sp)
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

I innlegget «Mediejippo er ingen dialog», fortsetter Gustav Witzøe sine angrep mot meg om grunnrenteskatt på havbruksnæringen.

At Witzøe ikke liker meg, det skal jeg klare å leve med. Men, dette handler ikke om han eller meg, det handler om at vi rett og slett er uenige i sak. Jeg mener at en litt større del av hans milliardoverskudd ved bruk av norske fjorder burde komme fellesskapet til gode, Witzøe ønsker ikke det. Det er en ærlig sak.

«Husdyrproduksjon er noe helt annet enn tapping av olje. Det burde minst en bonde fra Stange forstå», skriver Witzøe. Det kan godt være at Witzøe mener bondestempelet som noe nedlatende, jeg for min del tar henvisningen til bondestanden som et kompliment. Jeg er stolt av alle de som produserer mat i Norge, om de gjør det i sjøen eller på land.

Men i tillegg til å være bonde, er jeg også finansminister. I den sammenhengen har jeg behov for å understreke det som var hovedpoenget i mitt forrige svar: Det saken handler om nå, er at sjømatnæringen må dele mer enn før av de svært høye overskuddene sine med fellesskapet.

Det er der vår uenighet ligger.

Grunnen til at jeg mener de kan bidra mer, skyldes både at lønnsomheten i næringen har økt kraftig, og at staten i årene fremover står overfor store utgiftsøkninger. For å skjerme de som har minst, har regjeringen valgt å hente inn mer skatt fra de som har den sterkeste ryggen, inkludert oppdrettsnæringen. Alternativet er å skyve regningen over på folk med vanlige inntekter, det ønsker ikke jeg. Tvert imot ønsker jeg at vanlige folk skal få mindre skatt. Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener en slik omfordeling er riktig.

Witzøe har helt rett i at havbruksnæringen allerede bidrar til fellesskapet, både lokalt og til statskassen. Både gjennom arbeidsplasser langs kysten og i støtte til lokal kultur og idrett. Samtidig har oppdrettsnæringen i løpet av de ti siste årene hatt en avkastning som i gjennomsnitt har vært 3–4 ganger høyere enn i industrien. Det er det grunn til å applaudere.

Men det må også være lov å peke på at den høye lønnsomheten blant annet skyldes en eksklusiv tilgang til fjordene våre.

De største selskapene tjener store penger, og de betaler milliardbeløp i utbytte til sine eiere.

Derfor mener regjeringen at tiden nå er moden for at også havbruksnæringen betaler grunnrenteskatt, på samme måte som to andre svært lønnsomme næringer – petroleumsnæringen og vannkraftnæringen – har gjort i mange år. Vi har en stolt tradisjon i Norge for at næringer som tjener store penger på fellesskapets natur er med på å finansiere velferden vår med noe av dette overskuddet.

Det har allerede kommet mange forslag til endringer, noe vi naturligvis lytter til. Dette gjelder blant annet hvordan prisen i grunnrenteskatten skal beregnes, noe Witzøe også er opptatt av. Målet er å finne den reelle markedsprisen ved opptak fra merden. En normpris må ta hensyn til kvalitetsforskjeller og størrelser.

Jeg har merket meg innvendingene til metoden beskrevet i høringsnotatet. Og det å få innspill og innvendinger er jo grunnen til at vi har forslaget på høring.

Når det endelige forslaget skal utformes, er det likevel noen viktige forutsetninger regjeringen legger til grunn: Skatten skal ikke hindre videre vekst i næringen, den skal i hovedsak gjelde de store selskapene og lokalsamfunnene skal sitte igjen med mer enn i dag.

En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten. Regjeringen legger opp til at halvparten av den nye grunnrenteskatten på havbruk går til kommunesektoren. Dette er penger som igjen kan brukes på eldreomsorg, skole og barnehage.

At regjeringen er opptatt å tilgodese vertskommuner og -fylker, understrekes av regjeringens forslag i forrige uke om å øke overføringen til Havbruksfondet med ytterligere 800 millioner kroner i 2022. Med dette forslaget vil ikke bare kommunene sitte igjen med mer i fremtiden, de vil også tilføres 800 millioner kroner som ville gått til staten om vi ikke hadde endret fordelingen.

Til slutt: Forslaget om grunnrenteskatt på havbruksnæringen er ikke et diktat, slik Witzøe gir inntrykk av. Forslaget er på høring, og skal behandles av Stortinget.

I løpet av prosessen har jeg holdt innspillsmøter i Hammerfest og i Tromsø. Jeg skjønner at Witzøe ikke kan ha oversikt over alt som skjer i sitt eget selskap, men jeg har faktisk allerede vært og møtt Salmar i ville, vakre Senja. Jeg har også hatt flere møter med næringen, både med enkeltselskaper, arbeidstagerorganisasjoner og bransjeorganisasjoner som Sjømat Norge og Sjømatbedriftene.

Jeg har sagt at min dør står åpen. Det gjelder fortsatt, og selvfølgelig også for Gustav Witzøe.

Les alle innleggene i debatten:

Les også

Witzøe: Reisebrev fra Frøya

Les også

Vedum: Reisebrev fra Stange

Les også

Witzøe: Mediejippo er ingen dialog

Publisert:
Gå til e24.no