Milliardbeløp fra kriminelle blir aldri inndratt

Siden 2014 har kriminelle blitt dømt til å betale 1,9 milliarder kroner i inndragningskrav til staten. Bare 343 millioner av disse har blitt innbetalt, viser nye tall E24 har fått innsyn i.

– Samfunnet kan ikke akseptere at kriminelle blir sittende igjen med uberettiget vinning etter å ha begått lovbrudd. Kriminalitet skal ikke lønne seg, sier Jon Petter Rui, jusprofessor ved Universitetet i Bergen.

I Norge er det Statens innkrevingssentral, en avdeling i Skatteetaten, som håndterer inndragninger.

– Mye av pengene er nok brukt opp, har gått ut av landet eller er overført til personer som vi ikke har på radaren, for eksempel stråmenn, sier Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten.

– En vanskelig materie

I flere tiår har det vært et mål at politi og påtalemyndighet skal bli bedre på å kreve inn verdier fra personer som har tjent penger på lovbrudd. Det er også et av punktene i Hurdalsplattformen, og i en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet som regjeringen jobber med.

Tall E24 har fått fra Statens innkrevingssentral viser at bare en femtedel av beløpet kriminelle er dømt til å betale inn de siste ni årene, er blitt inndratt:

Fra 2014 og frem til utgangen av oktober i år ble over 4.000 pengekrav sendt videre fra domstolene til Statens innkrevingssentral. Kravene var på til sammen rundt 1,9 milliarder kroner. Av dette er bare 343 millioner kroner innbetalt.

– Det er en vanskelig materie, og veldig mange av disse personene har ikke et ønske om å gjøre opp for seg, sier Solheim i Skatteetaten.

– Vi klarer ikke å finne kontanter som er gravd ned i skogen, eller penger som er flyttet til utlandet og skatteparadis, fortsetter han.

– Ofte har pengene forsvunnet

Ved utgangen av oktober lå det an til at det kommer inn færre pengekrav mot kriminelle i år, enn i tidligere år.

Da hadde det kommet inn pengekrav på til sammen 80 millioner kroner. Av disse hadde Statens innkrevingssentral klart å kreve inn 12 millioner.

– Ofte har pengene forsvunnet for lenge siden. Kravene kan også være mot personer som soner lange fengselsstraffer. I den perioden de sitter inne, så får de heller ikke gjort noe for å bedre sin økonomiske situasjon, sier Solheim.

Statens innkrevingssentral får også overført verdier fra politiet, som politiet har beslaglagt under etterforskning. Disse er ikke en del av tallene E24 har fått. Innkrevingssentralen opplyser at de ikke har mulighet til å hente ut tall fra årene før 2014.

– Enklere å skjule verdier i utlandet

Tidligere i år avslørte E24 at personer som er dømt, tiltalt, siktet eller etterlyst for kriminalitet i Norge, er registrert med eiendom for 180 millioner kroner i Dubai, ifølge en datalekkasje fra 2020.

Mange av dem E24 har kartlagt, har oppgitt svært lave, eller ingen, skattbar inntekt eller formue til norske myndigheter i en årrekke.

Solheim i Skatteetaten sier at det er lite Statens innkrevingssentral kan gjøre hvis pengene forsvinner til utlandet.

– Bedre internasjonale avtaler hadde gjort en del av jobben vår mye enklere. Men så er det jo ikke så enkelt å få til forpliktende avtaler med de landene der disse verdiene har en tendens til å dukke opp.

Han er tydelig på at det er enklere å skjule verdier i utlandet nå enn før.

– Du trenger ikke like mye kunnskap eller et profesjonelt apparat for å få det til nå lenger. Verden har blitt mindre og digital. Du har krypto, og det er lettere å flytte. Du trenger ikke ta med deg pengesekken og reise til Gran Canaria som Egon Olsen, sier Solheim.

Lange fengselsstraffer

Hvis en person har hatt økonomisk utbytte av en kriminell handling, kan vedkommende bli dømt til å måtte betale deler av eller hele beløpet til staten.

Hvis det skjer, går saken i de fleste tilfeller videre til Statens innkrevingssentral.

Innkrevingssentralen kan dra inn penger gjennom lønnstrekk eller trekk i andre ytelser, som for eksempel trygd. De kan også ta pant i andre verdier, som eiendom, penger på konto eller aksjer.

Statens innkrevingssentral kan ikke ta mer penger fra en person enn at vedkommende har nok til «eget livsopphold». Inndragningskravene har også en foreldelsesfrist på ti år.

Solheim i Skatteetaten trekker frem narkotikakriminalitet som et eksempel på saker der pengekravene kan bli store, uten at man klarer å dra dem inn.

– Inndragningskravet gjenspeiler profitten de kriminelle har hatt. Den profitten vet vi at de gjerne ikke sitter på. Mye av pengene er allerede brukt opp for å opprettholde den kriminelle aktiviteten, sier han.

– Verre enn fengsel

– Det er svært skadelig hvis ikke utbyttet fra straffbare handlingen inndras. Jo større verdier vi klarer å inndra, jo større preventiv effekt vil det ha på kriminaliteten, sier jusprofessor Jon Petter Rui.

Han har jobbet mye med inndragning, og i 2014 laget han en utredning om hvordan man kan gjøre dette lettere for politi og påtalemyndighet.

– For mange kriminelle er inndragning en verre straff enn å sone en fengselsdom. Vi kan ikke tillate oss at kriminelle får anledning til å bygge opp store formuer, sier han.

Cappelen ga statistikkhopp

Det finnes få sikre tall som viser hvordan inndragningen av utbytte fra kriminalitet har utviklet seg de siste tiårene.

Både Statens innkrevingssentral og Politidirektoratet tar en rekke forbehold om usikkerhet i tallene som finnes.

Tallene E24 har fått fra innkrevingssentralen viser også at enkeltsaker kan gi store utslag.

I 2019 ble rettskraftige inndragningskrav på til sammen 129 millioner kroner sendt videre til Statens innkrevingssentral. Året etter var summen 933 millioner kroner.

Grunnen til den enorme økningen var dommen mot hasjsmugleren Gjermund Cappelen, som ble rettskraftig samme år. I saken ble Cappelen dømt til å tåle inndragning av 825 millioner kroner.

Samme år klarte imidlertid Statens innkrevingssentral bare å kreve inn litt under 22 millioner.

– Det er veldig fint hvis vi kommer til dekket bord og pengene allerede er beslaglagt, men det er heller unntaket enn hovedregelen, sier Solheim i Skatteetaten.