Hydros konserndirektør, Arvid Moss på NHOs årskonferanse i 2020.

Grønn kraft som fortrinn for Norge krever brede politiske forlik

Hydros ambisjon er å investere mer og ikke mindre i å utvikle Norge som grønn industrinasjon. Våre kunder, partnere, ansatte og lokalsamfunn ønsker også det. For å lykkes, trenger vi at nasjonal politikk forenes om langsiktige løsninger for kraft og industri.

  • Arvid Moss
    Arvid Moss
    Konserndirektør, Hydro
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Den europeiske energikrisen og påfølgende prisøkninger i Europa og Norge skyldes Russlands krig og Russlands bruk av energi som maktmiddel overfor Europa. I det korte bildet har det vært helt nødvendig og økonomisk fornuftig å gi direkte støtte til husholdninger og bedrifter.

Skjebnestund for norsk og europeisk industri

Spotprisen på strøm det siste året har vært ekstremt høy. Norske kraftpriser har vært koblet mot naboland og kontinentet i mange tiår​, og prisene har fulgt hverandre tett. Koblingene har i sum tjent Norge godt, hindret større prisvariasjoner mellom tørr- og våtår, og vi har spart store investeringer vi ellers måtte ha gjort i store flerårsmagasin.

Men hvis de høye prisene vedvarer, utgjør det en svært alvorlig utfordring for europeisk og norsk industri.

50 prosent av aluminiumsproduksjonen i Europa er allerede stengt ned midlertidig eller permanent siden oktober 2021. Det er svært dramatisk og dårlig for klima. Kina er verdens største produsent av aluminium, men produksjonen er i hovedsak basert på kull. Dersom europeisk aluminiumsindustri blir tvunget til å stenge, vil verdikjedene for å produsere alt fra biler og bygninger til emballasje bli ytterligere eksponert for den voksende geopolitiske usikkerheten og få et dårligere klimafotavtrykk.

Samtidig advarer både Statnett og NVE om at det norske kraftoverskuddet minker og er i ferd med å forvitre. Kraftoverskuddet har ført til at norske priser har ligget stabilt lavere enn kontinentet de siste tiårene. Allerede i 2027 kan situasjonen være snudd til at Norge blir et land med kraftunderskudd (og i Sør-Norge et par år før det). Kommer vi dit, vil det være en alvorlig utfordring for industrien. Da forvitrer vårt historiske konkurransefortrinn: tilgang på rikelig med kraft til konkurransedyktige priser.

Vi har ambisjoner i Norge

Hydro ønsker å investere mer i Norge. Trygghet for et langsiktig og solid kraftoverskudd er den store utfordringen. Vi mener Norge med rik tilgang på naturressurser, godt samarbeid i arbeidslivet og høykompetent arbeidskraft gir et fantastisk utgangspunkt for å utvikle morgendagens materialer, produkter og industrielle prosesser. Vi har og vil bygge nye sterke verdikjeder fra FoU via innovasjon, skalering, industrialisering, kommersialisering og full adgang til de mest avanserte kundene gjennom EØS-avtalen.

På Hydros smelteverk investerer vi nå i ny teknologi innen resirkulering, karbonfangst og grønt hydrogen med sikte på å bli verdens første leverandør av nullkarbon aluminium. I batteriverdikjeden satser vi på
bærekraftige materialer, som lav-karbon anodemateriale og resirkulering av elbil-batterier, satsinger der Norge har sterk kompetanse å bygge på.

Hydro ønsker å bygge våre globale konkurransefortrinn ved å ta lederrollen innen klimavennlige løsninger. Men fornybar kraft til konkurransedyktige priser er avgjørende for å få til lønnsomme investeringer i en global konkurranse.

Det nytter å bygge ut mer kraft

For husholdninger og bedrifter oppleves det urimelig med store økninger i kraftpris på kort sikt, også siden vi gjennomsnittlig har hatt en relativt lav strømpris i mange tiår. Den lave historiske prisen er en følge av at vi
har hatt overskudd i Norge, et markedsbasert system og utveksling av kraft.

Løsninger vi kan enes om, må være langsiktige for å skape forutsigbarhet for industrien. Argumentet om at det ikke nytter å bygge ut mer kraft så lenge vi utveksler strøm med utlandet, er ikke riktig. I august publiserte
NVE et notat som viser at høyt overskudd i norsk kraftbalanse vil gjøre at norske priser i de fleste år vil være lavere enn prisene i Tyskland og Storbritannia, noe historien har vist. Hvorvidt vi investerer for å styrke den
norske kraftbalansen nå, vil derfor ha stor betydning for den fremtidige kraftprisen og i hvilken grad utenlandske priser smitter inn i Norge.

Om argumentet om ikke å bygge ut fordi vi utveksler strøm med utlandet vinner frem, ender vi i stedet opp med en selvoppfyllende profeti for vedvarende prissmitte og høye kraftpriser i Norge.

Kraftpolitisk forlik om konkrete handlinger

Norge har behov for et bredt politisk forlik om en kraftpolitikk som sikrer utbygging av nok kraft, både på kort og lang sikt og til konkurransedyktige priser. Skal vi utløse investeringene som trengs, både i kraft og i
industri, må det stå et bredt politiske flertall bak hovedlinjene i kraftpolitikken.

Det er særlig fire ting et bredt forlik bør samle seg om:

  1. Et konkret veikart med handlingsplaner for å utvikle nok kraft til å sikre et solide, årlige kraftoverskudd (20-30 TWh) frem til 2030. På kort sikt er igangsetting av landvind og oppgradering av vannkraft kritisk, og behandlingstid for kraft og nett må ned.
  2. Et veikart for offshore vind i industriell skala raskest mulig (2030) for å få ned kost og muliggjøre salg av kraft til Norge til lønnsomme, grønne innlandsinvesteringer.
  3. Et skattesystem for vind som er investeringsnøytralt og forutsigbart. Vi mener foreliggende forslag ikke representerer det.
  4. Fortsatt energisamarbeid med våre naboland og et markedsbasert kraftsystem.

Eventuelle beslutninger om å endre hvordan kraftmarkedet fungerer, eller Norges kraftpolitiske samarbeid med våre naboland, må også stå seg for ettertiden. Ekstremeffekter av krig er en dårlig referanseramme for å normsette nye løsninger. Hovedutfordringen er å få frem mer kraft til lav kostnad.

Industrien investerer med tiår som horisont. Brede forlik som står seg er viktig, også for vårt omdømme blant internasjonale investorer.

Hydro er rede til å ta et større ansvar for å utvikle kraften vi og andre industriaktører har bruk for. I desember lanserte vi Snøheia industrivind sammen med to offentlig eide kraftselskaper, Eviny og Zephyr. Formålet er å utvikle 1 TWh vindkraft til industrien i Høyanger og Sunnfjord.

Denne typen prosjekter mener vi Norge trenger flere av, men de blir bare til virkelighet om vi kan være trygge på at de langsiktige føringene i
kraftpolitikken ligger fast.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om