LO er svak i troen på lokale lønnsoppgjør

Riksmeglerens skisse ville gitt høy vekst i kjøpekraften for dem med lav lønn. Men LO stoler ikke på de lokale forhandlingene og vil sikre seg med høyere sentrale tillegg.

Det har kommet frem at rammen for veksten i årslønnen var 5,2 prosent i riksmeglerens siste skisse i årets lønnsoppgjøret. Den ble ikke akseptert av LO.

Rammen er en blanding av prosentvise lønnstillegg og tillegg i like kronebeløp på alle lønnsnivåer. Eller sagt på nesten samme måten: Det er en blanding av sentrale tillegg og lokale tillegg.

Prosentvise tillegg gir mest i kroner til dem som tjener mye. Like tillegg i kroner gir prosentvis mest til dem som tjener minst.

Rammen for lønnsveksten består av tre deler:

• Lønnsoverhenget fra i fjor: Dette er effekten av at lønnstillegg gitt sent på året i fjor virker for hele 2023. Overhenget er beregnet og underskrevet av partene i Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). De er enige om dette.
• De sentrale tilleggene er ett av temaene i forhandlingene. Partene har full kontroll forhandler til de blir enige.
• De lokale tilleggene er jokeren i det avbrutte oppgjøret. Her blir partene enig om et anslag som blir lagt inn i rammen. Anslaget er usikkert.

Skissens tall er omtalt i faktaboksen.

Konflikten

Grovt fortalt er konflikten i lønnsoppgjøret slik: LO og YS vil at mest mulig fastsettes sentralt med tillegg i kroner pr. time. Det vil sikre de lavtlønte. NHO vil ha mest mulig lokalt for å ta hensyn til den varierende lønnsevnen i den enkelte bedrift.

Partene ble ikke enig om fordelingen av rammen på sentrale og lokale tillegg. Derfor ble det brudd.

Alle kan ikke få det samme

Med kronetillegg i lønnsoppgjøret er det i praksis umulig å gi alle den samme prosentvise lønnsveksten. Dermed blir det også umulig å gi alle den samme prosentvise veksten i kjøpekraften (lønnsvekst minus prisvekst).

Riksmeglerens skisse inkluderte lokale tillegg på 1,9 prosent. Hvis den hadde blitt gjennomført, ville dette slått slik ut:

• Alle som tjente opp til 550.000 kroner i fjor, ville fått en vekst i årslønnen på minst 5,2 prosent, altså i samsvar med rammen i riksmeglerens skisse eller bedre.
• Alle om tjener opp til rundt 650.000 kroner ville fått en vekst i årslønnen på 4,9 prosent eller mer. Det vil si uendret eller økt kjøpekraft.
• Alle som tjener 650.000 kroner eller mer, ville fått redusert kjøpekraft.

Men uten lokale tillegg, eller med lavt lokalt tillegg, blir det tap i kjøpekraft på alle eller mange inntektsnivåer.

Regnet i kroner vil de prosentvise elementene i rammen sørge for at de som tjener mest, får mest i lønnstillegg.

Lave inntekter får mest

LO og YS vil prioritere dem med lav lønn. Kronetillegg slår prosentvis sterkest ut for dem.

Full gjennomføring av skissen ville gitt de som tjente 400.000 kroner i fjor, en vekst i årslønnen på 6,6 prosent. Med en anslått prisvekst på 4,9 prosent ville dette gitt en betydelig vekst i kjøpekraften.

Tilsvarende ville de som tjente 500.000 kroner i fjor, fått en vekst i årslønnen på 5,9 prosent. Sammenlignet med en antatt prisvekst på 4,9 prosent ser dette bra ut for de lavtlønte.

Hva er det da LO bråker for?

Tror ikke på lokale tillegg

LO stoler ikke på at de lokale tilleggene blir 1,9 prosent for dem med lav lønn. LO vil at mer av rammen skal komme i form av det sentralt avtalte kronetillegget og lavlønnstillegget.

– Rammen gir bare kjøpekraftsforbedring dersom kronetillegget og lavlønnstillegget er stort nok. Hvis disse er for små, har store grupper blant LOs medlemmer ikke muligheter til forhandle frem lokale tillegg som til sammen gir kjøpekraftsforbedring, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til Aftenposten.