Finanstilsynet: Høy og økende gjeld i husholdningene gjør norsk økonomi sårbar

Finanstilsynet legger onsdag frem rapporten om den finansielle situasjonen i Norge. Tilsynet mener det går bra i økonomien, men er fortsatt bekymret for høye eiendomspriser og gjeldsgalopp.

– Det gir grunn til bekymring at gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt stiger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding.

Han legger onsdag frem rapporten om den finansielle situasjonen i Norge, og selv om økonomien går bra er det flere trekk som bekymrer tilsynet.

Finanstilsynet skriver at høye eiendomspriser sammen med høy og økende gjeld i husholdningene gjør norsk økonomi sårbar for flere risikofaktorer.

Dette kan være sterk renteoppgang, en ny runde med uro i internasjonale finansmarkeder eller andre økonomiske sjokk, som kan føre til kraftig prisfall på eiendom og brå nedgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester, ifølge tilsynet.

Rekordhøy gjeld

Bakgrunnen er at nordmenns gjeld har steget kraftig gjennom mange år, og gjeldsveksten overstiger fortsatt inntektsveksten.

Det har økt gjeldsgraden til rekordnivåer og vekket bekymring hos Finanstilsynet, som flere ganger har advart mot utviklingen.

Gjelden utgjør nå rundt 230 prosent av husholdningenes disponible inntekt, noe som er høyt også sammenlignet med andre land, påpeker tilsynet.

Finanstilsynet ser også en risiko for at gjeldsbelastningen øker enda mer de neste årene, hvilket kan bidra til stigende finansielle ubalanser.

– Mange husholdninger er sårbare ved renteøkning og inntektsbortfall. Høy gjeld med flytende rente innebærer at økte renter raskt vil svekke mange husholdningers økonomi. Det kan forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi bankene økte tap, særlig på lån til næringslivet, sier Baltzersen.

Usikkerhet i boligmarkedet

Årene med kraftig boligprisoppgang har bidratt til gjeldsveksten. Prisutviklingen de siste månedene betegnes som moderat av Finanstilsynet, som likevel peker på at prisnivået er høyt.

Baltzersen sier det er usikkerhet om utviklingen fremover i boligmarkedet.

– Den gode utviklingen i norsk økonomi ventes å fortsette og vil bidra til å holde etterspørselen etter boliger oppe. Samtidig kan økte renter, mange nye boliger på markedet og lavere befolkningsvekst bidra til å dempe boligprisene, sier han.

Blant tiltakene som er gjort for å dempe den kraftige gjeldsveksten er boliglånsforskriften, som stiller krav til blant annet til låneopptak og egenkapital. Den ble i hovedsak videreført i sommer og gjelder frem til utgangen av 2019.

Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser blant annet at andelen med samlet lån over 500 prosent av brutto inntekt har økt og at låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgrad har økt med 19 prosentpoeng siden forrige undersøkelse.

– Boliglånsundersøkelsen tyder på at boliglånsforskriften har bidratt til å begrense andelen nye boliglån til husholdninger med svært høy gjeldsgrad eller svært høy belåningsgrad. Den gjennomsnittlige gjeldsgraden blant låntagerne har likevel økt betydelig. Gjeldsgraden og belåningsgraden er særlig høy blant yngre låntagere, sier Baltzersen.

Bygget opp kapital

Norske banker har ifølge tilsynet blitt bedre rustet til å stå imot nedturer i økonomien etter at de har bygget opp kapitalnivåene. Lave utlånstap gjør at lønnsomheten er god, mener Finanstilsynet.

Finansieringen i norske og utenlandske penge- og kapitalmarkeder gjør imidlertid at bankene er sårbare for markedsuro.

– For at norsk økonomi skal være godt rustet til å møte sjokk som kan ramme økonomien, er det viktig at soliditeten som bankene har bygget opp siden finanskrisen, ikke svekkes, sier Baltzersen.