Hollande krever ny valutapolitikk i eurosonen
Landene i eurosonen må utvikle nye politiske tiltak for å beskytte euroen mot «irrasjonelle» svingninger i kursen, krever Frankrikes president François Hollande. I dag er valutaen for sårbar, mener han.
Hollande sa i en tale til Europaparlamentet i Strasbourg tirsdag at landene som bruker fellesvalutaen, ikke har gjort nok for å beskytte den. Dette fører til irrasjonelle svingninger i eurokursen i den ene retningen eller den andre, mente han.
– En valutasone må ha en klar kurspolitikk. Hvis det ikke fins en slik politikk, vil den ende med valutakurser som ikke gjenspeiler den virkelige tilstanden i økonomien, framholdt Hollande i talen.
Vekst
Den franske presidenten sa også at budsjettkuttene i EU ikke må bli så store at de undergraver den økonomiske veksten. Han tok samtidig til orde for fortsatte investeringer i jordbruket og i strukturfond.
– Jeg vil ikke dømme EU til endeløse innsparinger, understreket han. Hollande legger ikke skjul på at han er utilfreds med dagens rabattordninger i EU, og sa med dårlig skjult adresse til Storbritannias statsminister David Cameron at «rabattsjekkene kan ikke bli større».
Hollande mener også at den europeiske sentralbanken ESB fortsatt må være uavhengig. Istedenfor sterkere politisk kontroll med banken, går han inn for reformer i de internasjonale valutasystemene med sikte på bedre beskyttelse av Europas økonomiske interesser.
Toppmøte
EU holder torsdag og fredag denne uken toppmøte i Brussel, der det ventes at budsjettspørsmål vil dominere diskusjonen. Et forsøk på å bli enige om rammene for budsjettpolitikken for tidsrommet 2014-2020 brøt sammen i november i fjor.
François Hollande spådde sist helg vanskelige forhandlinger på toppmøtet.
– Forholdene ligger i øyeblikket ennå ikke til rette for en avtale i Brussel, sa han etter et møte med Italias statsminister Mario Monti i Paris.
Hollande understreket samtidig at det er «svært legitimt» at hvert enkelt EU-land kjemper for sine egne interesser. Monti understreket på sin side at finansieringen av EUs felles utgifter må gjenpeile den økonomiske situasjonen i de enkelte medlemslandene.
