KONSTITUERT: Eve L. Bergli er fungerende skattedirektør. til høyre etatens HR-sjef Anne Sigrun Moen.

Foto: Bård Brinchmann Løvvig, Skatteetaten / E24

Skatteunndragelser og krisetid

KRONIKK: I krisetid endres holdningene våre. Flere mener det er greit med skatteunndragelser når inntektene synker og arbeidsplasser står på spill.

  • Eve V. Bergli
    Konstituert skattedirektør
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Koronakrise og nye støtteordninger for næringslivet og privatpersoner gir flere muligheter for de som bevisst ønsker å unndra skatt. Dette sammen med mer rasjonalisering - altså rettferdiggjøring av lovbrudd - kan føre til en økning i skatteunndragelse. Og siden vi mennesker påvirkes av hverandres holdninger, risikerer vi en negativ spiral der det plutselig blir mer og mer akseptert å unndra skatt.

Skatteetatens adferdsteam har gjennomført en spørreundersøkelse under koronakrisen for å lære mer om skattyteres holdninger til unndragelse i krisetid. Svarene viser nesten en tidobling i aksept for skatteunndragelse når dette blir gjort for å redde arbeidsplasser eller for å unngå konkurs.

Til tross for at mange opplever store økonomiske utfordringer, kan samfunnet selvsagt ikke akseptere mer unndragelse eller se mellom fingrene med lovbrudd. Selv om de fleste av oss er lovlydige og ønsker å betale skatt, er det viktig at de som utnytter koronasituasjonen og svindler til seg midler fra for eksempel kompensasjonsordningen for næringslivet møtes med konsekvenser. Hvis et foretak har fått utbetaling fra kompensasjonsordningen på feil grunnlag, skal beløpet tilbakebetales. Skatteetaten kan ilegge sanksjoner på samme måte som ved tilleggsskatt, og virksomheten vil da måtte tilbakebetale pengene som er uberettiget mottatt pluss et straffebeløp på 30 eller 60 prosent. Skatteetaten har også anmeldt flere saker til Økokrim og politidistriktene.

Lest denne? Én siktet for å ha forsøkt å utnytte statsgarantiordningen

I Norge er det høy vilje til å betale skatt, vi har i dag solid etterlevelse. Skatteetaten bør imidlertid være bevisst hvordan vi disponerer ressursene våre i krisetider, og må legge godt til rette for at skattytere kan etterleve reglene. Samfunnsoppdraget til Skatteetaten er å sikre finansieringen av velferdsstaten. Dette oppnår vi når skattyter etterlever, altså at skattyter oppfyller sine plikter og betaler riktig skatt til rett tid.

Det er viktig at vi ikke setter likhetstegn mellom de som bevisst unndrar skatt og de som gjør feil, men som egentlig ønsker å gjøre riktig. Nye ordninger, krise og kaos kan gjøre at mange ikke forstår innholdet og regelverket. De som ønsker å etterleve regelverket og unngå unndragelse og juks bør ha muligheten til å rette opp i dette selv når de oppdager feil, såkalt egenretting. Dette er et tiltak som bygger tillit blant dem som ønsker å etterleve. Høy tillit til Skatteetaten henger tett sammen med høy etterlevelse av skatte- og avgiftsregelverket.

En spørreundersøkelse om kompensasjonsordningen for næringslivet viser at støtten til kompensasjonsordningen er høy, og befolkningen har tillit til Skatteetatens forvaltning av ordningen. Men undersøkelsen viser også at når halvparten av de spurte ble fortalt at Skatteetaten reduserte kontrollaktivitetene – slik vi måtte gjøre i starten av krisen - så falt støtten til kompensasjonsordningen og tilliten til etatens forvaltning noe. Årsaken er at de spurte tror mindre kontroll fører til at flere bedrifter slipper unna med skatteunndragelse.

Så enkelt er det heldigvis ikke. Skatteetaten har de siste ti årene kontrollert stadig færre næringsdrivende - vi ser nemlig at forskjellige former for forebygging har bedre effekt på etterlevelsen enn sanksjoner og kontroller. Kontrollene våre i dag er dessuten mer risikobaserte og målrettede enn tidligere - Skatteetaten samler innsatsen der analyser og etterretning viser at faren for skatte- og avgiftsunndragelse er størst, og forsøker å unngå å kontrollere de som gjør rett. Det er i dag færre enn tidligere som ønsker å benytte svart arbeid, det er flere som melder frivillig fra om inntekter og formue i utlandet og etterlevelsen i store konsern øker.

Les også: Siktet for millionbedrageri av coronastøtte: Tidligere dømt for grovt bankbedrageri

Når det er sagt, bruker Skatteetaten hele kontrollregisteret for å hindre misbruk av og feilaktige utbetalinger fra kompensasjonsordningen for næringslivet. Vi kontrollerer både før og etter utbetaling, og benytter både automatiske og manuelle kontroller. Så langt er vel 68.000 søknader godkjent, rundt
18.000 søknader er avslått og det er utbetalt 5,6 milliarder kroner i støtte. Skatteetatens automatiske kontrollmekanisme har stoppet rundt 18.000 søknader for cirka 1,3 milliarder kroner og etaten har krevd tilbakebetaling i om lag 3.800 saker.

Så langt er det ingenting som tyder på omfattende misbruk av kompensasjonsordningen for næringslivet. Selv om vi ser at holdningene våre til skatteunndragelse endrer seg i krisetid, ser vi foreløpig ikke at holdningsskiftet fører til faktisk juks og unndragelse.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Økokrim
  3. Svindel
  4. Skatteetaten
  5. Kommentar
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Skatteetaten har stoppet utbetalinger på 1,3 milliarder: – Vi tar koronasvindlerne

  2. Konkursraset som aldri kom

  3. Torp varsler nye kutt etter sviktende sensommer

  4. Annonsørinnhold

  5. Regjeringen viderefører regelen om skjenkestopp ved midnatt

  6. Stoltenberg redd for at folk ikke orker mer smittevern