Omstridt vannkraftverk ga 45 arbeidsplasser

Vannkraftverket i Nepal som har gitt store overskudd for de norske eierne, sysselsetter i dag 45 personer.

PENGEMASKIN: Vannkraftverket i Nepal har skapt store overskudd for de norske eierne

SUSHIL MAINALI
  • Frank Haugsbø
  • Jo Andre Aakvik
Publisert:,

– Dette viser at de norske utbyggerne lovet mye mer enn det prosjektet har levert, sier leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.

Torsdag fortalte VG og E24 at de norske eierne har tatt ut 882 millioner kroner i utbytte siden Khimti-kraftverket utenfor hovedstaden Katmandu kom i drift i 2000.

Mesteparten har gått til kraftselskapene Statkraft og BKK, som sammen med det statlige selskapet Norfund besitter 76 prosent av aksjene i Himal Power Limited (HPL), som eier og driver anlegget.

Får hard kritikk

I en nylig publisert rapport retter Framtiden i våre hender sterk kritikk mot prosjektet og de norske eiernes rolle.

– Hovedproblemet er at pengene går i helt feil retning. Dette er en ekstremt dårlig modell for å investere i fornybar energi i fattige land, har Hermstad tidligere uttalt til VG og E24.

Han sier at det ble skapt store forventninger til at Khimti-prosjektet skulle gi varige arbeidsplasser.

Les også

Småkraftforeninga bekymret for salg av kraftselskap

– I 2001 sa eierne at de ville hatt færre ansatte dersom de kun tenkte profitt; da hadde de 140 ansatte til å drifte anlegget. Når det nå er 45 igjen, viser dette at eierne ikke lenger er opptatt av utviklingseffekten.

– Utviklingsargumentet er borte vekk, nå er det kun kroner og øre som teller for eierne, sier Hermstad.

PENGEMASKIN: Vannkraftverket i Nepal har skapt store overskudd for de norske eierne.

Marit Hverven/Norad

Driftes av nepalesere

Senior kommunikasjonsrådgiver Lars Magnus Günther i Statkraft sier at kraftverket utelukkende driftes av høykompetente nepalesere, som har fått grundig og langvarig opplæring i selskapet.

– I tillegg til 45 ansatte er det cirka 30 personer som leverer faste tjenester til HPL knyttet til sikkerhet, rengjøring, matlaging og sjåførtjenester.

Günther sier at antall ansatte reflekterer dagens driftssituasjon, i en langt mer stabil politisk atmosfære enn under urolighetene tidlig på 2000-tallet. På sitt høyeste var 140 personer ansatt i Himal Power Limited.

Les også

Kraftselskapet slet med å finne ingeniører - nå strømmer de til fra oljebransjen

Strategi- og analysesjef Ola Nafstad i Norfund understreker at det først og fremst er under bygging at energiprosjekter gir arbeidsplasser, mens driften av kraftverket sysselsetter færre.

Elektrisiteten viktigst

– Den viktigste utviklingseffekten for landet er den elektrisiteten som tilføres nettet og som så forbrukes av både privatpersoner og bedrifter; ikke antallet jobber på kraftverket. En viktig utviklingseffekt i driftsfasen er også den betydelige kompetanseoverføringen som har funnet sted.

I en evalueringsrapport som ble offentliggjort i februar i år, fremgår det at Norfund oppgir at selskapene de har investert i står for mellom 147.000 og 313.000 arbeidsplasser på verdensbasis og har skapt skatteinntekter i størrelsesorden 24 milliarder kroner.

I rapporten – som var bestilt av Norad – heter det at evalueringen ikke har klart å slå fast i hvilken grad det er Norfund som har muliggjort disse utviklingsresultatene.

– LOVET FOR MYE: Arild Hermstad er leder i Framtiden i våre hender.

Trond Solberg

Betydelige utfordringer

– Ifølge evalueringsteamet er det betydelige utfordringer med å tillegge de rapporterte tallene til Norfunds deltagelse, sa Balbir Singh i Norads evalueringsavdeling da rapporten ble fremlagt.

Nafstad sier dette om evalueringsrapporten:

– Norfund rapporterer det faktiske antallet arbeidsplasser i de selskapene vi har investert i, men påberoper oss ikke å ha skapt alle eller en bestemt andel av disse arbeidsplassene, nettopp fordi det, som evalueringsrapporten sier, er metodisk vanskelig eksakt å tallfeste en slik sammenheng. Tilsvarende påberoper vi oss ikke å ha skapt selskapenes skatteinnbetalinger.

Stor bistandssatsing

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) ble opprettet i 1997 med det formål å investere i etablering og utvikling av lønnsomme og bærekraftige bedrifter i utviklingsland.

Selskapet er en av de største enkeltsatsingene i norsk bistand, og i perioden 2007–2011 gikk litt over halvparten av all norsk støtte til næringsutvikling på til sammen 8,5 milliarder kroner til Norfund.

Flere artikler

  1. Norske statlige eiere bygde kraftverk i lutfattige Nepal: Tok ut 882 millioner i utbytte

  2. Norske eiere får hard kritikk i Nepal: – Nordmenn er grådige som presser
    penger ut av fattige folk i Nepal

  3. Betalt innhold

    Norske krafteiere i Nepal møter hard kritikk

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Norske selskaper vil forsyne Afrika med fornybar strøm

  6. Tror nytt garantifond kan utløse 80 milliarder i «grønne» investeringer