Slik påvirker rentesjefene lommeboken din

Aldri før har det globale rentenivået vært lavere, og trenden ser ikke ut til å stoppe opp. Det er dårlig nytt for de beste sparerne, mener ekspertene. 

I september tok sentralbanksjef Øystein Olsen historiske grep da han senket den norske styringsrenten til 0,75 prosent. Han er langt ifra alene om å sitte på historisk lav rente. Også Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken (ESB), Mark Carney i Bank og England (BOE) og Den amerikanske sentralbankens (Fed) sjef Janet Yellen har sittet på renter ned mot null i lang tid.

– Dette er ikke særlig godt nytt for meg som er gjeldfri, men for dem som ønsker å låne penger er historien en annen. Justert for inflasjon er det gratis å låne penger nå, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

Han legger til at denne trenden gjelder hele verden og peker på at sparing i banken ikke lenger lønner seg.

– Tidligere har det å ha pengene sine i trygge, tradisjonelle sparekontoer vært et godt alternativ til investering. Med dagens rentenivå taper banksparerne. Også pensjonistene og unge som sparer til pensjon vil tape mye på lave renter, sier Juel.

Han tror flere kanskje vil vurdere aksjesparing eller obligasjoner i tiden fremover i håp om å øke sparepengene.

Lavere renter fører litt enkelt forklart til at det blir mindre lønnsomt å sette pengene sine i banken. På den måten vil mange bedrifter og forbrukere kanskje heller velge å sette pengene sine i eiendom, aksjer eller andre investeringsobjekter. Denne økte kjøpelysten skal i teorien bidra til øke den økonomiske aktiviteten og dermed veksten.

Dyr ferieturer

– I Norge er det svært mange som har høy gjeldsgrad, så mannen og kvinnen i gaten her har all grunn til å være fornøyd med lavere rente. Utenfor Norge derimot er spareraten gjerne høyere, og de lave rentene betyr at disse får mindre igjen for sparepengene sine, forklarer sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

En av årsakene til det globalt lave rentenivået er at mange land, blant annet Norge, ønsker å holde valutakursen sin lav. Lav kronekurs gjør at norske varer blir billigere sammenlignet med varer fra andre land. Dermed øker norsk konkurranseevne.

– Å holde kronekursen lav er en av årsakene til at Norges Bank setter ned renten. For deg og meg betyr dette at ferieturen til utlandet er blitt mye dyrere det siste året, sier Andreassen.

– Med tiden vil vi også merke at det blir stadig dyrere for oss å importere varer fra utlandet. Disse varene vil bidra til høyere prisvekst i Norge, slik at mannen i gaten opplever å få dårligere råd. Dermed vil vi trolig også handle mindre fremover.

Valutakursen faller ofte når et land senker renten sin. Årsaken til dette er enkelt forklart at det blir mindre lønnsomt å kjøpe kroner og sette pengene sine i en norsk bank når renten er lav.

I løpet av det siste året har det britiske pundet styrket seg 21,90 prosent mot den norske kronen. Det betyr at en vare til 5 pund nå koster 64,2 kroner. I fjor ville varen kostet 52 norske kroner.

Presser hverandre

Allerede i 2008 innførte Den amerikanske sentralbanken (Fed) nullrentepolitikk i USA, dermed ble verdens største økonomi da et av svært få land i verdens med så lav rente. Seks år etter endret dette seg da Mario Draghi og ESB senket styringsrenten i eurosonen til 0,05 prosent, og innførte negativ innskuddsrente.

Denne politikkendringen la sterkt press på sentralbankenes til EUs handelspartnere, blant annet Norge.

– Vi har sett at når renten ute settes ned ett basispunkt, senker Norges Bank renten med om lag et halvt punkt i gjennomsnitt. Så det er klart at sentralbankene bidrar til å holde hverandres renter lave, sier Andreassen.

Årsaken til dette er, ifølge sjeføkonomen, at alle landene ønsker å holde valutakursene sine lave i håp om at økt eksportnæring vil bedre økonomien i de ulike landene. Særlig renten i Norges største handelspartnere EU og Storbritannia har mye å si for norsk rentepolitikk.

Han er ikke alene om å peke på at renten og svake valutaer den siste tiden har blitt et viktig virkemiddel for mange økonomier.

– Vi har vært i en valutakrig lenge. Norge har også delvis vært med i en valutakrig med fokus på kronen. Det er ulike grad av valutakrigføring, hvor noen er mer ekstreme enn andre. Jeg vil påstå at for eksempel Japan og Sverige er blant de mest aggressive med sin politikk, sa seniorporteføljeforvalter Olav Chen til E24 i august.

Han understreket da at sterke svingninger i valutakursene og svak krone trolig ville være noe vi må venne oss til i årene som kommer.

Dette er også dårlig nytt for norske sparerne fordi verdien på kronene du har i banken vil være lavere enn før målt i andre valutaer eller utenlandske varer.

Redde for å øke

– Mange har ropt hurra for billigere boliglån, men det er på ingen måte positivt at rentene er så lave som de er nå. Kapital skal ikke være gratis, sier Juel.

Han legger til at han er bekymret for at mange nå sitter med investeringer som vil være nærmest verdiløse når rentene en gang i fremtiden stiger. Særlig boliginvesteringene i Norge peker Juel på at gir grunn til bekymring.

– Frykten for at mange sitter med lån de egentlig ikke har evnen til å betale, er mye av grunnen til at rentene fortsatt er lave i USA. De makroøkonomiske forholdene sier at renten her skulle vært høyere, men Fed vet ikke hvordan de skal få til dette uten å skape krise, sier Juel.

– Hadde ikke bankene holdt noe tilbake ville gjeldsveksten i alle økonomiene med lav rente vært mye høyere, sier Juel.

Han understreker at det gjerne er risiko knyttet til økonomier med svært høy gjeldsvekst.

– Hvor lenge kan vi forvente oss lave renter?

– Det er så lenge til vi vil se noen rentehevninger at det er umulig å spå. Men globale lave renter vil nok følge oss i lang tid fremover, sier Juel.

Han får støtte av Andreassen, som også understreker at rentehevingen hele markedet har ventet på i USA i et halv år, heller ikke vil være å se med det første. I siste renterapport ga ikke Fed noen tegn til at en høyere rente er rett rundt hjørnet, og banken begrunnet dette med at prisveksten i USA er svært svak. Dette var samme årsak ESBs Mario Draghi ga da han presenterte sin siste renterapport torsdag ettermiddag.

Amerikanske økonomer virker imidlertid å ha større tro på snarlig renteheving i USA enn de norske. 65 prosent mener at Fed vil heve rentene sine i løpet av året, skriver Financial Times.