Tidenes laveste styringsrente et faktum: Dette er Olsens frykt

Knappe fem måneder etter Lehman Brothers gikk konkurs i 2008, advarte Øystein Olsen mot at for lave renter kan bygge de samme ubalansene som utløste finanskrisen. I dag, åtte år senere, var det han som besluttet tidenes laveste styringsrente her til lands.

RENTEMØTE: Sentralbanksjef Øystein Olsen presenterer rentebeslutningen under en pressekonferanse i Oslo torsdag formiddag.

Gorm Kallestad NTB scanpix
  • Jan Lilleby
Publisert:,

– Den viktigste lærdommen for fremtiden må bli at det har en pris å holde styringsrenten for lav for lenge.

Det sa Øystein Olsen, daværende administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) til E24 i februar 2009 – et tidspunkt der styringsrenten hadde blitt satt ned med mer enn tre prosentpoeng på under et halvt år.

– Man gjorde seg noen erfaringer gjennom finanskrisen. Man var veldig optimistisk, og mente at det ikke var noen problemer med lav rente, sier Olsen i dag.

«Uheldige sideeffekter»

Knappe fem måneder etter at Lehman Brothers gikk konkurs, minnet han om at renten måtte settes raskere opp igjen etter den forrige nedturen på starten av 2000-tallet for å unngå ubalanser.

To år senere, i 2011, ble Olsen sentralbanksjef i Norges Bank. I november samme år nådde styringsrenten sin siste topp på 2,25 prosentpoeng.

Til tross for at rentebanen den gangen indikerte en økning mot rett oppunder fem prosent, har det gått én vei – ned, ned, ned.

I dag meddelte Olsen tidenes laveste styringsrente etter at Norges Bank beslutter å senke styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,5 prosent.

– Vedvarende lav rente har noen uheldige sideeffekter som vi må være klar over, sier Olsen når E24 møter han etter pressekonferansen.

(Saken fortsetter under bildet.)

REKORDLAV: Grafen viser utviklingen i den norske styringsrenten siden inflasjonsmålet ble innført i 2001. Aldri har styringsrenten vært lavere enn den er nå.

Norges Bank

– Gir sårbarhet inn i det finansielle systemet

Lavere renter kan gi økt sårbarhet i det finansielle systemet, var nemlig et av budskapene fra Norges Bank torsdag.

– Når styringsrenten nærmer seg en nedre grense, øker også usikkerheten om virkningen av pengepolitikken, uttrykte Olsen i sentralbankens fullsatte lokaler med presse fra inn- og utland.

På spørsmål om hva usikkerheten ved en ytterligere redusert styringsrente innebærer trakk sentralbanksjefen frem flere faktorer:

– Boligpriser, låneopptak og alt dette, sier Olsen som en selvfølgelighet først – sannsynligvis vel vitende om at norske boligpriser i snitt har steget 75 prosent de siste ti årene og at boligprisene i prosent av den disponible inntekten til nordmenn ikke har vært høyere siden slutten av 1980-tallet.

(Saken fortsetter under bildet.)

HØYE PRISER: Figuren viser gjennomsnittlige boligpriser i forhold til disponibel inntekt siden 1979. Ikke siden slutten av 1980-tallet har brøken vært høyere.

Statistisk sentralbyrå, Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Norges Bank

En annen uheldig effekt av de lave rentene Olsen trekker frem er at man kan legge til rette for at risikoappetitten blir for høy i finansmarkedene.

– Det kan trigge økt risikotagning, fordi du bringer ned risikopremier i finansmarkedene.

– Hva betyr det?

– Da kan investorer og folk flest bli stimulert, via at det ikke koster noe å låne penger, til å ta risiko som de over tid ikke kan bære, sier han.

Lav og stabil inflasjon

Olsen forteller også at de lave rentene i verden som vi nå ser er tiltak fra sentralbanker på grunn av manglende respons hos konsumenter og investorer tidligere. At man har måttet stadig kommet lenger og lenger ned for å prøve stimulere investeringer og forbruk.

– I hvilken grad lave og enda lavere renter påvirker etterspørselen, investeringer og forbruk, er usikkert, sier han.

FINANSKRISEN: – Den viktigste lærdommen for fremtiden må bli at det har en pris å holde styringsrenten for lav for lenge, sa daværende SSB-sjef Øystein Olsen til E24 i februar 2009. Her er en tidligere bankansatt utenfor det som var Lehman Brothers' lokaler i London i september 2008.

Andrew Winning REUTERS

Effekten av en stadig mer aggressiv pengepolitikk er altså ikke like treffsikker som man skulle ønske, skal vi tro sentralbanksjefen – og en nylig publisert FN-rapport.

For ifølge «World Economic Situation and Prospects 2016» har det siden 2007 blitt 12 millioner flere arbeidsledige i verdens industriland, og investeringsveksten i 17 av de 20 største industrilandene er lavere etter finanskriseåret 2008 enn den var i årene før.

Kombinert med økt risiko for bobler har de ultralave rentene i Vesten altså ikke fått fart på prisveksten, opp investeringene eller arbeidsledigheten ned i særlig stor grad.

Og Olsen vil ikke gi noen garanti at lav og stabil prisvekst ikke gjør oss skjermet for bobler.

– Lav og stabil inflasjon er ikke i seg selv nok til å sikre finansiell stabilitet, sier han.

Fjerde mest forgjeldede i Europa

Fersk statistikk denne uken viser at tre land i Europa har husholdninger med gjeld som er over 200 prosent større enn deres årlige inntekt.

Rett bak følger Norge, med oppunder 190 prosent.

– Nå begynner varsellampene å blinke. Ett år med vekst i husholdningenes gjeld er ikke så farlig, men når det er blitt en underliggende trend, er det skummelt, uttalte Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til E24.

Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand mener nok mange føler seg rike i disse dager, og sier at mange også bruker lånet sitt på å kjøpe andre forbruksting, som for eksempel en ny bil.

– Vi er nok blitt mer vågale, og tar lett på det å ha mye lån. Men vi skal huske på at vi i realiteten har veldig høy gjeld, sier hun.

Les også

Meglersjef bekymret over rentekutt

Les også

– Vi vurderer konkurransesituasjonen

Les også

– Krutt fra Norges Bank

Her kan du lese mer om

  1. Norges Bank
  2. Rentemøte Norges Bank
  3. Øystein Olsen
  4. Statistisk sentralbyrå
  5. Bolig

Flere artikler

  1. Sentralbanksjefen om boligprisveksten: – Vi er kanskje mer bekymret enn alle andre

  2. Norges Bank: Faren for en brå nedgang i boligmarkedet har økt

  3. – Et kjempeeksperiment som vi ikke vet hvor ender

  4. Annonsørinnhold

  5. Olsen rører ikke renten

  6. Renterådet: Dette må du gjøre, Olsen