Slik vil høyreekstreme påvirke verdens økonomi: – Absolutt grunn til bekymring

Flyktning- og migrasjonskrisen har gitt nasjonalistiske og høyreradikale partier i Europa stadig flere medlemmer. Det er ikke godt nytt for landenes økonomi, mener eksperter.

– Internasjonalt samarbeid er svært viktig for at næringslivet skal utvikle seg, men å sikre dette blir vanskelig om en skal skylde egne problemer på utlendinger.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen har med bekymring fulgt med på den politiske utviklingen i vår verdensdel de siste månedene.

Flyktningkrisen har ført til at svært mange nasjonalistiske partier har vunnet frem.

I Frankrike holdt det nasjonalistiske partiet Nasjonal Front på å vinne flere store regioner ved sist valg.

I Sverige steg Sverigedemokraterna med syv prosent på forrige måling, i Ungarn har ofte utskjelte Viktor Orbán makten, i Polen har nasjonalistiske og ultrakonservative Lov- og ordenspartiet befestet makten, og høster nå kritikk for å prøve å sikre seg kontrollen over den statlige kringkasteren. I Tyskland har titusener marsjert på Pegida-arrangement, mens åpent nazistiske Gyllent Daggry er i det greske parlamentet.

– Disse partiene ønsker i stor grad å trekke land ut av internasjonalt økonomisk samarbeid. De fleste lærebøker innenfor økonomi forteller oss at handel gir vekst i økonomien, om disse partiene trekker seg vekk fra markedet kan det føre til mye lavere vekst fremover, sier Andreassen til E24.

– Om denne trenden fortsetter er det absolutt grunn til bekymring for verdens økonomiske utvikling.

(Saken fortsetter under bildet)

Kan takke globalisering

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets er i stor grad enig med Andreassen, men understreker at han ikke kjenner de ulike partienes programmer godt nok til å kommentere spesifikt på de ulike partiene, som nå øker kraftig på verdens meningsmålinger.

– Det er også forskjell på hva disse partiene sier at de skal gjennomføre, og hva de faktisk får til. Vi så i Hellas at Syriza (venstreradikalt, red.anm.) måtte gå tilbake på planen sine om å kvitte seg med kreditorene fordi landet fortsatt er avhengig av lån, påpeker han.

– Likevel er det en ting jeg er sikker på, nemlig at den globaliseringen vi har sett i verden de siste 50 årene har virket positivt inn på de fleste lands økonomier, sier sjeføkonomen.

Han understreker at særlig Norge har nytt godt av dette, og at velstandsnivået i Norge hadde vært atskilling lavere dersom eksport og handel ikke hadde blitt enklere.

– Akkurat nå er det veldig mye å være bekymret for i verdensøkonomien, men jeg har i mange år sagt at vi bør følge med på denne utviklingen. Om en får store grupper i et land som mener at de ikke har tjent på, eller tapt på globalisering kommer de til å stemme mot ytterligere integrering og dette kan få konsekvenser for veksten, sier Dørum.

De nasjonalistiske partiene har vunnet fotfeste særlig i Europa det siste året. I Østerrike, Sverige, Hellas, Frankrike og Finland har disse partiene, som ofte er blitt kritisert for rasistiske holdninger blitt blant de største.

(Saken fortsetter under bildet)

Ut av EU

– I mange av de gamle industrilandene har du store deler av den gamle arbeiderklassen som ikke klarer å takle dagens moderne økonomi. Mange av disse føler at de etablerte partiene ikke hører dem, og trekker dermed mot de mer ekstreme partiene, sier Andreassen.

Han legger til at denne delen av befolkningen er stor og trolig er mye av grunnen til at de nasjonalistiske partiene har vokst såpass mye det siste året.

– Jeg har lenge vært bekymret for denne gruppen som i stor grad opplever at det blir større konkurranse om jobbe fra flyktninger og innvandrere, sier Andreassen.

Flere av de nasjonalistiske og mer ekstreme partiene i Europa har tatt til ordet for å stenge grensene og melde seg ut av EU. Lederen for italienske Lega Nord Matteo Salvini har blant annet sagt at EU er umenneskelig, og at Italia bør ut av handelsunionen med umiddelbar virkning.

I Storbritannia har partiet UKIP under ledelse av Nigel Farage delt ut plakater med slagordet «Say no to the EU, trust in Britain». Partiet har fått økende støtte de siste månedene, og landet skal i 2017 stemme om medlemskapet i unionen for tredje gang siden den ble stiftet.

– Det er ikke lenger utenkelig at Storbritannia går ut av EU. Jeg mener det er fryktelig trist om dette skjer, og det kan skape problemer for videre vekst både i EU og Storbritannia. London er i dag Europas finanssentrum, og det er ikke sikkert de vil fortsette å være det dersom de trekker seg ut av markedet, sier Andreassen.

En svært stor andel av veksten i den britiske økonomien har de siste årene kommet som følger av en raskt voksende finanssektor.

(Saken fortsetter under bildet)

Kan stoppe reformer

Under en uke før 2015 er omme er det ventet at BNP-veksten i EU vil ende opp på 1,8 prosent opp fra 1,4 i fjor, viser tall fra eurostat. Neste år er det ventet at veksten vil stige til hele 2,1 prosent.

– Alt ligger til rette for at Europa skal kunne ha mer enn normalt høy vekst de neste årene, men det krever at en fortsetter å gjennomføre de økonomiske reformene som trengs i landene med lav vekst, sier Andreassen.

Han legger til at de lave rentene og lavere ledighet i EU gjør at det aldri har vært enklere å gjennomføre økonomiske reformer i Europa.

– Flere av disse partiene ønsker ikke å gjennomføre de reformene som trengs for å sikre økonomisk vekst. I Finland har det vært svært vanskelig å dempe lønnsveksten, mens grekerne absolutt ikke ønsker pensjonsreformer, sier Andreassen.

– Frykter du at de nasjonalistiske og til dels høyreekstreme partiene kan sperre for nødvendige økonomiske reformer?

– Ja, om de får nok makt kan dette bli et problem. Dette er en utvikling vi må følge godt med på, sier Andreassen.