Banknæringen tordner mot budsjettforslaget til regjeringen: – Dobbel skattesmell

Finansnæringen reagerer kraftig på regjeringens skattepisk i budsjettforslaget for 2019. Men Finansdepartementet avviser at bankene skattes urettferdig.

AVFEIER BANK-REFS: Statssekretær Jørgen Næsje (t.v.) avbildet sammen med finansminister Siv Jensen.

Foto: Berit Roald NTB scanpix
Publisert:,

Finans Norge anklager regjeringen for å bryte et stortingsvedtak i utformingen av det de kaller en dobbel skattesmell:

Finansnæringen er nemlig den eneste som ikke gis redusert selskapsskatt i det foreslåtte 2019-budsjettet, samtidig som utbytteskatten foreslås jekket opp.

På toppen kommer fem prosents ekstra skatt på lønn til bankansatte gjennom finansskatten, som ble innført i fjor.

Les også

BNP-fall etter tørr sommer

Summa summarum: Fra 2019 vil finansnæringen ha 30 prosent høyere arbeidsgiveravgift og 15 prosent høyere selskapskatt enn alt annet næringsliv i Norge, ifølge Finans Norge.

Men regjeringen mener banknæringen bør minnes andre skattefordeler som andre næringer ikke får, og avfeier at de behandles urettferdig i statsbudsjettet.

­– Jeg er ikke enig i at finansnæringen beskattes tøffere enn andre næringer, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til E24.

– Vi reagerer sterkt

REAGERER STERKT: Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge.

Foto: Erlend Aas NTB scanpix

Finans Norge-kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne sier medlemmene deres er opprørte over å ikke få selskapsskatten redusert fra 25 til 24 prosent, slik andre næringer får.

– Vi reagerer også sterkt på at regjeringens skattepolitikk for finansnæringen medfører en dobbel skattesmell for alle eiere av bankaksjer og egenkapitalbevis, sier Fåne til E24, og utdyper:

– Ved å unnta finansnæringen fra selskapsskattereduksjonen og samtidig øke utbytteskatten, blir det mindre lønnsomt å investere i norske finansbedrifter. Over tid kan dette svekke finansnæringens evne til å betjene resten av næringslivet, advarer han.

– Bryter stortingsvedtak

Ifølge Finans Norge har regjeringens skatteopplegg skapt opprørstilstander hos flere sparebanker, som har sendt skarpe brev til både stortingspolitikere og regjeringspartiene hvor de insisterer på at regjeringen gjør retrett.

Fåne forklarer at sparebankene allerede rammes ekstra hardt av finansskatten på ansattes lønn, ettersom de jevnt over har flere rådgivere og færre automatiserte tjenester enn bankgiganter som DNB og Nordea.

Les også

Globale storbanker dras inn i Danske Bank-skandalen i Estland

– Vi aksepterer at finansnæringen skal bidra i det store skattespleiselaget. Vi finner det imidlertid vanskelig å akseptere at regjeringen bryter Stortingets enstemmige vedtak om at eventuelle endringer i finansskatten skal være provenynøytrale, sier Fåne.

Han kaller skatteopplegget et paradoks fra regjeringspartiene som i «alle andre sammenhenger er opptatt av at man skal styrke næringslivets konkurranseevne og legge til rette for privat eierskap.»

Finansdepartementet: MVA-fritaket er verdt mer

Næsje avviser at regjeringen bryter med Stortingets vedtak. Han mener at Finans Norge heller ikke forteller hele historien når de påstår at de skattes hardere enn andre næringer:

– En bilmekaniker eller en frisør betaler 25 prosent merverdiavgift på verdiskapningen til den ansatte, og verdiskapningen fra kapitalen som eierne har investert i bedriften. Finansielle tjenester er på sin side unntatt merverdiavgift, og det er bakgrunnen for at finansskatten ble innført, forklarer statssekretæren.

Han sier verdien av merverdiavgiftsunntaket for finansnæringen er anslått til om lag 10 milliarder kroner.

– Det er vesentlig høyere enn det finansnæringen vil betale i finansskatt. Finansnæringen fikk dessuten redusert beskatningen av overskudd fra 28 prosent i 2013 til 25 prosent i 2016. Beskatningen av finansnæringen vil i 2019 ligge på omtrent samme nivå som i 2013.

– I lys av disse forholdene mener jeg at beskatningen av finansnæringen fortsatt vil være på et forholdsvis moderat nivå i 2019, avslutter Næsje.

For tiden pågår regjeringsforhandlinger med KrF for fullt, men det er ukjent om endringer i skatteopplegget for bankene kan bli endret som følge av disse forhandlingene.