Hard brexit kan gi svakere norsk vekst, ifølge Finansdepartemenet

Finansdepartementet mener en brexit uten avtale vil ha betydelige negative effekter, men at konsekvensene for norsk økonomi trolig blir moderate. Usikkerheten gjør det vanskelig å anslå utviklingen fremover.

Stefan Rousseau / PA Wire
Publisert:,

Finansdepartementet har i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 vurdert de økonomiske konsekvensene av at britene forlater EU uten en overgangsavtale, en såkalt hard brexit.

Det er allerede truffet en rekke tiltak for å dempe de negative konsekvensene for Norge.

«Likevel ventes en slik hendelse å ha betydelige negative effekter, først og fremst indirekte gjennom svakere økonomisk utvikling hos våre europeisk handelspartnere, men også direkte ved at handelen med Storbritannia møter nye regulatoriske hindringer», står det i statsbudsjettet.

«Varehandelen kan bli rammet av store forsinkelser ved grensepassering fordi kapasiteten sprenges når varer til og fra EU-land også underlegges kontroll», skriver Finansdepartementet videre.

Storbritannia er Norges viktigste handelspartner målt i eksportverdi.

Svakere vekst

Virkningene på norsk økonomi anslås imidlertid til å bli «moderate».

«Beregninger indikerer at veksten i BNP ikke vil reduseres med mer enn 0,1 prosentenhet i 2020».

Departementet påpeker at dette er «en delanalyse som er avgrenset til å illustrere konsekvensene av at norsk eksport reduseres som følge av at eksportmarkedsveksten faller», og at anslagene er usikre.

Beregningene er basert på OECDs anslag for hard brexit fra september, som viser at britisk BNP vil reduseres med to prosent i 2021 sammenlignet med hvordan utviklingen ellers ville vært. Mesteparten av dette vil komme allerede i 2020. Det betyr at veksten hos Norges handelspartnere vil reduseres med 0,4 prosent i 2020, ifølge departementet.

Sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank er mest bekymret for de indirekte konsekvensene.

– En kaotisk brexit er det siste Europas industri trenger nå. Det kan også være en av de faktorene som kan rokke ved finansmarkedet, som er skjørt og står på kanten av en korreksjon, sier han.

Sjeføkonom i Swedbank, Øystein Børsum

Cicilie S. Andersen

Usikkerhet og tiltak

Finansdepartementet påpeker at OECDs beregninger bygger på et usikkert grunnlag, der det blant annet legges til grunn at de midlertidige tiltakene som settes inn, vil være tilstrekkelig til at varer og personer fortsatt kommer over grensene uten vesentlige forsinkelser, og at utslagene i finansmarkedene ikke
blir store.

Norske myndigheter har iverksatt flere tiltak for å forberede seg på en eventuell hard brexit.

Tiltakene omfatter blant annet avtaler med Storbritannia om borgernes rettigheter, midlertidig videreføring av tollregime på varer, fiskeriforvaltning, samt luft-, vei- og sjøtransport.

I tillegg har EU vedtatt beredskap som er innlemmet i EØS-avtalen, blant annet på finansmarkedsområdet. Stortinget har også vedtatt en lov som gir regjeringen mulighet til raskt å fatte midlertidige, skadedempende tiltak
dersom uforutsette problemer oppstår.

Norges Bank sa i september at en hard brexit trolig vil dempe norsk vekst, men at en svakere kronekurs kan bli et plaster på såret. Usikkerheten rundt brexit var også en viktig årsak til at sentralbanken ser mindre sannsynlighet for ytterligere rentehevinger her hjemme.

Det nærmer seg nå den foreløpige fristen for brexit som er satt til 31. oktober, men om det blir ytterligere utsettelser er fortsatt uvisst.

Finansdepartementet sitter på hemmelig «no deal»-notatNorges Bank: Hard brexit vil svekke norsk økonomi
Les også

Regjeringen setter bremsen på: Reduserer oljepengebruken