Derfor hevet Olsen renten
Det var usikkerhet om sentralbanksjef Øystein Olsens kunne heve renten etter at hans kollegaer ute har kuttet renten 33 ganger i år. Her er årsakene til at han hever.
Norges Banks hovedstyre har mange faktorer å ta hensyn til når de setter nivået på styringsrenten, som blant annet danner et grunnlag for kommersielle bankers utlånsrente.
Torsdag bestemte Norges Bank å heve renten for fjerde gang på ett år til 1,5 prosent, og ett av argumentene er det fortsatt er god vekst i norsk økonomi.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Får du god nok rente? E24 og VG skal lage Norges beste rentekart på Penger.no. Hjelp oss med å legge inn din rente, så kan du snart sjekke deg mot snittet!Slik begrunner Olsen rentehevingen:
Dette er noen av faktorene Norges Bank har tatt hensyn til:
NORSK VEKST: Det har vært god vekst i Norge, blant annet grunnet økte oljeinvesteringer etter noen tøffe år for oljebransjen. Arbeidsledigheten er lav, og inflasjonen ligger nær målet om to prosent årlig prisvekst. Det taler for høyere rente.
Ifølge Norges Bank har over 50.000 flere kommet i jobb det siste året, og sentralbanken mener at kapasitetsutnyttelsen i økonomien er høyere enn normalt.
– En høyere rente kan også dempe faren for at gjeld og boligpriser igjen stiger raskt, vurderer hovedstyret i Norges Bank.
Derfor har Norges Bank gått mot strømmen
KRONEN: De siste par årene har kronen vært uvanlig svak. I tidligere tider har kronen styrket seg mye når oljeprisen har gått opp, men det har ikke skjedd nå. Dermed har Olsen kunnet sette opp renten mer enn andre sentralbanksjefer. Norsk Industri har i det siste vært bekymret for videre hevinger. En sterkere krone ville ha økt presset på Olsen for å holde renten enda lavere.
Nordea Markets om rentebanen: – Norges Bank ferdig med renteheving
Trump-slakt etter rentekutt: – Bommer igjen!
GLOBAL VEKST: Den siste tiden har det vært uro i markedene, og mange aktører har justert ned sine utsikter for global vekst etter at USA og Kina har ilagt hverandre mer og mer toll i handelskrigen, og etter hvert som britenes utgang av EU virker mer og mer kaotisk. Lavere vekst vil påvirke Norge, som eksporterer olje og gass, fisk og metaller. Det taler isolert sett for lavere rente.
RENTENE UTENLANDS: En rekke sentralbanker har satt ned renten i år, etter at de tidligere planla å heve den mot mer normale nivåer. En oversikt over 38 sentralbanker fra Bank for International Settlements viser at det har vært 33 rentekutt så langt i år. Dette taler for at Norges Bank bør være forsiktig med å heve renten for mye, for ikke å havne i utakt med handelspartnerne.
Høyere oljepris kan forsterke Sverdrup-effekt: – Det blir mye penger
Dette tror Norges Bank om veksten i norsk økonomi i 2020:
BNP Fastlands-Norge: +1,9 prosent (uendret prognose)
Årslønn: +3,3 prosent (nedjustert 0,2 prosentpoeng fra forrige prognose)
Kjerneinflasjon (KPI-JAE): +2,1 prosent (uendret prognose)
Husholdningers konsum: +2,3 prosent (uendret prognose)
Foretakenes investeringer: +2,6 prosent (nedjustert 0,9 prosentpoeng)
Boliginvesteringer: +0,6 prosent (nedjustert 0,4 prosentpoeng)
Offentlig etterspørsel: +1,2 prosent (nedjustert 0,1 prosentpoeng)
Petroleumsinvesteringer: +2,5 prosent (oppjustert 1,5 prosentpoeng)
Boligpriser: +3,0 prosent (uendret prognose)
Kronekursen (I44-indeksen): 106,8 poeng (kronen noe sterkere enn i 2019, men svakere enn hva Norges Bank tidligere har trodd)
