- Gjelden vil fortsatt være uhåndterlig

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen mener statsgjelden til Spania og Italia fortsatt er uhåndterlig.

TROR IKKE RAJOY HAR FÅTT NOK: Sjeføkonom Jan Andreassen tror ikke den nye EU-avtalen vil være nok til at Spania klarer å betjene gjelden sin.

Laurent Dubrule
Publisert:,

- Jeg tror eurolandene må innse at en kontrollert sanering av statsgjelden i Italia og Spania - slik vi så i Hellas - er det som må til for å løse gjeldskrisen i Europa, sier Andreassen.

- I tillegg må man få til en vekstpakke, og spanske og italienske banker må selges ut av sine hjemland, legger han til.

Klokken 04.30 natt til fredag lyktes det EUs statssjefer å komme opp med en tiltakspakke få hadde ventet på forhånd.

Les også: Historisk gjennombrudd i EU i natt

EU-lederne er enige om en kriseplan, som hviler på fire bærebjelker:

  • Direkte bankhjelp: EUs krisefond skal kunne brukes til å støtte konkurstruede banker, uten å gå veien om nasjonalstaten.
  • Ikke fortrinnsrett: Lån og støtte fra EU til banker i krise gis ikke prioritet foran private investorer og lånetagere.
  • Felles tilsyn: EU skal opprette et overnasjonal banktilsyn som skal ha kontroll med banksektoren i hele regionen.
  • Vekstpakke: Det ligger an til at EU nå samlet skal bruke 130 milliarder euro for å skape vekst i eurosonen, hvor satsing på infrastruktur blir viktig.

Forsøker å bryte spiralen

REAGERER: Leder for finansministerne i eurosonen og Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker reagerer da han kommer ankommer andre dag av EU-toppmøtet. Natten før klarte topplederne å få til et historisk gjenombrudd.

JOHN THYS

- Man prøver tydeligvis å bryte den negative spiralen mellom banker og stater, og er på vei til å tillate hjelp uten «strenge krav», sier sjeføkonom Frank Jullum i danske Bank til E24.

I Sør-Europa, og Spania spesielt, er et av hovedproblemene med krisen at bankene og staten sitter «i samme båt». For knappe 14. dager siden måtte Spania be EU om hjelp til å redde landets banker, noe som kunne påført den spanske stat 100 milliarder euro i ny statsgjeld.

Les også: Spania søker om krisehjelp

- Nå kan Spania få lån i EFSF/ESM uten å «be om krisehjelp», sier Jullum.

EFSF og ESM er de to fondene EU gjennom de siste årene ha opprettet for å håndtere krisen.

I tillegg til økt gjeld, ville et lån fra EU og Det internasjonale pengefondet til Spania også blitt ledsaget av tydelige krav om innsparinger i statsbudsjettene.

- Tysk nederlag

TAP FOR MERKEL: Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank mener nattens avtale er et nederlag for Tyskland og forbundskansler Angela Merkel, som gjennom hele krisen har kjempet imot forslag som kan øke risikoen for tyske skattebetalere.

Jullum mener nattens avtale er et nederlag for Tyskland og forbundskansler Angela Merkel, som gjennom hele krisen har kjempet imot forslag som kan øke risikoen for tyske skattebetalere.

Les også: Merkel: - Felles gjeld i Europa vil ikke skje i min levetid

Merkel har hele tiden sagt at økt risiko må følges av sterke kontrollmuligheter.

- Det ser ut til at det er en bevegelse i retning av at land kan få subsidierte - lavere renter enn markedsrenten - fra EFSF/ESM uten at det nødvendigvis følges av en runde med nye krav om innstrammingstiltak. Det er selvsagt en stor sier for PIIGS-landene, og nok et tap for Tyskland, sier Jullum.

- På lang sikt, kan dette føre til svakere budsjettdisiplin og større byrde for Tyskland.

Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB er ikke enig med Jullum.

POSITIVT: Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener at det som har skjedd nå ikke kan karakteriseres som et tap for Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

DNB

- Merkel ønsker mest av alle at Europa-samarbeidet skal styrkes, og jeg synes det er noe overdrevet å karakterisere henne som den store taperen. Denne hjelpen skal kun gis til land som ikke bryter budsjettreglene i Europa.

Fortsatt uhåndterlig

Jan Andreassen i Terra mener EU nå har kjøpt seg litt tid, men at krisen vil blusse opp igjen i løpet av høsten.

- Vi bør se en raskt og kraftig bedring i renten på spanske statspapirer, sier sjeføkonom Andreassen.

- Men kriselandene i sør vil fortsatt slite med renter og gjeld de strengt tatt ikke kan betale.

Terra-økonomen peker på at Danmark har blant EUs laveste statsrenter, men likevel sliter med å skape vekst og optimisme.

Også USA og Storbritannia har stor statsgjeld, men vil løse denne med å ha negativ realrente.

- Denne muligheten har ikke de sårbare landene i Europa, og da står man igjen med bare en mulighet; å sanere gjeld, sier Andreassen.

Han peker på at gjeldssaneringen som ble gjort for Hellas har fungert, og tror samme håndtering av krisen i Spania og Italia vil være den beste - og eneste - løsningen.

- I tillegg bør disse landene selge ut noen av sine banker. Den samlede finansieringsbyrden av statsgjeld og gjeld i bankene er for stor å bære, sier Andreassen.

En bedre pakke

Haugland er litt mer optimistisk enn Andreassen. Hun tror effektene av den nye avtalen vil vare lenger, og vesentlig lenger enn resultatet av tidligere krisetiltak fra EU.

Haugland mener det er veldig viktig at avtalen ble forhandlet frem til at hjelpen til de spanske bankene ikke skal ha noen forrang for private investorer.

- Lettelsen etter forrige bankpakke ga seg så raskt. Det skyldtes ikke at beløpet ikke var stort nok, men faren for at private lånegivere rykket lengre bank i køen. Dette elementet er nå fjernet, og det er klart positivt, sier Haugland.

Les også: