Europas arbeidsmarked i fritt fall
Gjeldskrisen i Europa overskygger kontinentets største problem: Manglende vekst og arbeidsløshet. Og ingen gode løsninger er i sikte.
Mens EU setter alt inn på å unngå at gjeldskrisen fører til europeisk bankkollaps og statskonkurser, parkeres stadig flere ungdommer utenfor arbeidslivet.
Det er de unge som er verst rammet av spareprogrammene som skal sørge for å holde statsgjelden under kontroll. Og blant de unge selv er frykten stor for at de aldri noensinne vil komme seg ut i arbeidslivet, viser den ferske FN-rapporten World Youth Report.
Ekstra bekymringsfullt er det at høy utdanning, som tidligere var en sikker inngangsbillett til arbeidslivet, ikke lenger beskytter mot ledighet i land som Hellas, Spania og Estland.
I stedet opplever unge arbeidssøkere at utdanningen deres er lite relevant og for teoretisk i forhold til hva arbeidsgiverne etterspør.
Hva vil skje i løpet av de neste årene, når ytterligere hundretusener av høyt utdannet ungdom skal ut i arbeidslivet?
SPESIAL: E24s gjeldskart
Tradisjonell konflikt
Allerede under finanskrisen i 2008 skjøt arbeidsløsheten blant europeisk ungdom i været. Men det er fortsatt sterk uenighet om hvordan krisen på arbeidsmarkedet bør håndteres, og konflikten følger et velkjent mønster.
Mens arbeidsgiverne krever deregulering av arbeidslivet, mer fleksibilitet og flere midlertidige ansatte, kjemper fagbevegelsen innbitt for faste jobber, stillingsvern og utjevning.
Blant de viktigste utfordringene er hvordan arbeidslivets goder skal fordeles mellom de som nå er innenfor, og de som forsøker å komme inn.
Faren er at man ender opp med et arbeidsliv der mange arbeidstakere tjener så dårlig at det blir for lite igjen til å forsørge en familie. Forskerne snakker om «fattige arbeidere» – et fenomen som vi til nå har forbundet med andre verdensdeler og USA. Nå opplever imidlertid også høyt utdannet spansk ungdom at kontraktene de blir ansatt på, er så dårlige at de må bli boende hjemme hos foreldrene.
Det lover ikke godt for den allerede lave fødselsraten i Europa.
LES OGSÅ: Høyeste arbeidsledighet i eurosonen siden 1998
Mangler samhold
Europeisk fagbevegelse har etterlyst alternativer til de harde sparetiltakene som EU og pengefondet IMF bruker som medisin for gjeldskrisen, men som samtidig har ført til økt arbeidsløshet og dårligere rettigheter for arbeidstakerne.
Ønsket har vært brede forhandlinger om krisetiltakene, men i enkelte land, som Hellas, har slike forhandlinger nærmest vært ikke-eksisterende, noe som har ført til kraftig mobilisering mot kuttpolitikken og stor sosial uro.
I Portugal er det annerledes. Der er det inngått en avtale med store deler av fagbevegelsen, og nettopp samholdet i landet trekkes fram som det som kan redde landet ut av krisen.
Vekstpotensial?
I dag er nær 5,5 millioner unge i alderen 16-24 år arbeidsløse i EU-landene. I enkelte land, som Hellas og Spania, er arbeidsledigheten i denne gruppen på nær 50 prosent. I tillegg kommer alle de unge som er under utdanning, og som ennå ikke har begynt jakten på en jobb.
I en rekke europeiske land satses det nå på tiltak som skal hindre at ungdom blir gående lenge uten jobb: praksisplasser, arbeidstrening og lærlingordninger. Men sysselsettingstiltak er ikke nok til å løse krisen. Det underliggende problemet er fortsatt manglende vekst, noe som ikke minst gjenspeiles i økt arbeidsledighet også blant eldre, erfarne arbeidstakere.
Det store spørsmålet som gjenstår er hvordan Europa skal greie å holde arbeidsmarkedet i gang og skape verdier i framtiden.
Store investeringer i infrastruktur er en løsning, men viljen til å belaste statsbudsjettene har vært liten. Et annet håp er at grønn teknologi, IT og helse- og velferdssektoren vil skape nye arbeidsplasser.
Ungdom selv tror de vil takle utfordringene bedre enn dagens politikere, ettersom de har vokst opp med en høyere bevissthet om klimaendringer og sosial ulikhet. Kan hende trengs det et generasjonsskifte i politikken før løsningene på Europas virkelige krise begynner å ta form.
Les også:
