Rykter om spansk krisesøknad: - Blir nok ikke som de andre pakkene
Spanias krisehjelp kan bli ganske annerledes enn hva de andre eurolandene har fått, mener økonomer.
Fredag skrev E24 at det verserte rykter om at Spania allerede denne helgen kunne komme til å søke om krisehjelp fra EU. Ryktene førte til at euroen styrket seg umiddelbart mot dollar.
Hittil har ikke ryktene materialisert seg, men en søknad kan være like rundt hjørnet.
- Vi forventer fortsatt at Spania søker i god tid før nyttår, sier sjeføkonom i DNB Markets, Øystein Dørum.
- Vi trodde ikke det skulle gå så lang tid, men vi tror absolutt det vil skje innen de nærmeste månedene. Både for Spania og eurosonens skyld bør dette skje heller snarere enn senere, sier Ida Wolden Bache, makroøkonom i Handelsbanken Capital Markets.
Mandag satte EUs finansministre siste hånd på krisefondsverket sitt på et møte i Luxembourg.
- Ikke som Hellas
Wolden Bache tror redningspakken til Spania vil skille seg fra de pakkene som for eksempel Hellas, Irland og Portugal har fått.
- Det blir nok en mer forsiktig og «føre var»-pakke som åpner for at krisefondene kan kjøpe eller garantere for Spanias statsobligasjoner, sier hun.
Fremfor at det skytes inn penger direkte, mener Wolden Bache det kan ende med at krisefondene forsikrer private kjøpere av spanske statsobligasjoner mot tap på deler av verdien.
På den måte dempes frykten for at Spania ikke betaler renter på lånene sine, og renten vil gå videre ned.
Torsdag skjedde dette: S&P kutter Spania til hakket over «junk»
- Må unngå en negativ spiral
Sjeføkonom Dørum i DNB mener at Spanias situasjon skiller seg ut fordi Den europeiske sentralbanken allerede har kommet på banen.
- Det viktigste har allerede skjedd, nemlig at ESB står for finansieringen av statsgjelden hvis ikke markedet gjør det, sier han.
Han peker på at det øyeblikket ESB annonserte at de kommer til å kjøpe opp statsgjeld, gikk rentene ned på spanske statspapirer.
- Dermed forsvant mye av presset på at man måtte handle raskt, sier han.
Han mener den vanskeligste balansegangen nå er hvilken fart reformer og budsjettkutt skal gjennomføres i Spania, for å unngå en forsterket krise med mer sosial nød.
- Hvis Spania nå søker om hjelp, er det viktig at den avtalen ikke fører landet inn i en negativ spiral, ved at den enten går for fort eller hardt til verks, sier Dørum.
Som eksempel på hvor ille det kan gå nevner han Storbritannia i etterkrigstiden.
- De strammet til budsjettene som bare rakkern, det endte med et sterkt fall i økonomien uten at statsgjelden gikk ned, sier han.
- Tegn til større spenninger
Ida Wolden Bache mener det er tegn til at spenningene i forholdet mellom Det internasjonale pengefondet (IMF) og eurosonen øker.
- Vi har merket oss at IMF antyder at Spania bør få mer tid til å gjennomføre reformer og kutt, ettersom den økonomiske krisen blir stadig mer alvorlig i landet, sier Bache.
- IMFs uttalelser veier jo litt i debatten, og de har jo støtte for uttalelsene i sine beregninger, legger Dørum til.
Tidligere denne uken la IMF frem en analyse som de mener viser at de offisielle prognosemakerne systematisk har undervurdert hvilke negative konsekvenser kuttene har for veksten i de kriserammede landene.
Torsdag sa lederen i IMF, Christine Lagarde at «det av og til er bedre å bruke litt mer tid», med referanse til budsjettkuttene som foregår i blant annet Spania.
Den tyske finansministeren reagerte umiddelbart på uttalelsen.
- Når det i utgangspunktet er enighet om et mål, svekker det troverdigheten når en av partene går i en annen retning, sa Wolfgang Schäuble.
ARTIKKELEN FORTSETTER UNDER BILDET
Øystein Dørum er likevel noe mer optimistisk i forhold til Tysklands holdninger.
- Meningsmålinger fra Tyskland tyder på at det er en større forståelse nå for at store reformer og tilstramminger tar tid, sier han.
Wolden Bache i Handelsbanken mener debatten rundt mulige løsninger for Spania ikke bare preges av spenningen mellom IMF og eurosonen.
- Det politiske konfliktnivået er høyt, både internt i Spania og mellom land som Tyskland og Finland på den ene siden, mot land i sør på den andre.
Lederen i en av Spanias viktigste regioner, Catalonia, har sagt at det er et åpent mål for regionen å bli uavhengig fra Spania. Dette har blitt blankt avvist i Madrid.
Les også
