Sjeføkonom om Japan-sjokket: –  En bekreftelse på at verden fortsatt har problemer

Det historiske rentekuttet i Japan beviser at valutakrigen herjer i verden, mener økonomer.

KUTTBOMBE: Sentralbanksjef Haruhijko Kuroda i Bank of Japan gjør seg klar for pressekonferanse i forbindelse med den overraskende rentebeslutningen fredag.

Toru Hanai
  • John Thomas Aarø
  • Jan Lilleby
Publisert:

– Dagens rentekutt er en bekreftelse på at verden fortsatt har problemer med å komme tilbake til et normalt leie, sier sjeføkonom Robert Bergqvist i SEB på telefon fra Stockholm.

Natt til fredag ble det kjent at sentralbanken i Japan – for første gang i historien – innfører negativ styringsrente.

– Vi har problemer – problemer vi har hatt lenge. Japan har hatt problemer i 20 år, mens resten av verden har hatt problemer siden Lehman-kollapsen (som utløste finanskrisen i 2008, journ.anm.).

– Valutakrig

Den historiske rentebeslutningen i Japan ga enorme bevegelser i finansmarkedene.

Japanske yen svekket seg så mye som to prosent mot dollar. Det var dette sentralbanksjef Haruhiko Kuroda ville se, mener Bergqvist.

– Hovedmotivet for rentekuttet er å svekke japanske yen. Det er en valutakrig som pågår, og med en kortsiktighet som er urovekkende, sier han.

EKSPERT: – Det virker som om markedet reagerer positivt på at sentralbanken fortsetter å pumpe likviditet, sier senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand. Nikkei-indeksen i Japan endte opp 2,80 prosent etter beslutningen fra den japanske sentralbanken.

Cornelius Poppe NTB Scanpix

Bakteppet for uttalelsen er lav eller svært lav prisvekst over store deler i verden, og mange sentralbanker har gravd dypt i sine verktøykasser for å svare på problemet (se faktaboks).

Også senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand mener grepet fra den japanske sentralbanken er en videreføring av valutakrig.

– Sentralbanken i Japan er en av de som er tydeligst på valutakrig.

Chen forteller at det imidlertid ikke er noen sentralbanker som aktivt vil bruke ordet valutakrig.

– Valutakrig er det ingen sentralbanker vil bekjenne seg at de gjør. En sentralbank vil alltid bruke inflasjon og importert inflasjon som argument, sier Chen – og nevner de pengepolitiske argumentene i Sverige som et eksempel.

Les også

Uventet rentebeskjed: Nå er det minusrente i Japan

Pengetrykking

Sjeføkonom Roger Bergqvist i Seb

SEB

I Europa kjøper Den europeiske sentralbanken verdipapirer for 60 milliarder kroner i måneden, noe som vil fortsette frem til tidligst mars neste år. Dette er kjent som såkalt kvantitative lettelser, populært kalt pengetrykking.

Sentralbanken i Japan opplyste fredag at den fortsetter seddelpressen med uforminsket styrke, med årlige obligasjonskjøp på 80.000 milliarder yen.

Man kan også se til Bergqvists hjemland, Sverige, der svenske Riksbanken kjemper med nebb og klør for å få opp inflasjonen.

Den kanskje viktigste faktoren for å få dette til, er en svak valuta. En svak valuta gjør det nemlig dyrere å importere varer.

Men valutamarkedet er et såkalt nullsumspill; når en valuta svekkes, må en annen styrkes. Dermed oppstår en «kamp» om å gjøre mest mulig for å svekke valutaen. Og alle vil at effekten skal komme raskt.

Noen mener at også Norge er aktør i denne valutakrigen.

Olav Chen forteller at valutakrig per definisjon er et nullsumspill, men at beslutningen fra Bank of Japan gjør at valutakrigen på aggregert nivå er negativ for verdensøkonomien.

– Det er et negativt spill, fordi det skaper så mye usikkerhet og volatilitet at det hemmer global vekst ved at det blir økt usikkerhet, sier han.

Les også

Den japanske ministeren for økonomi og finanspolitikk går av

Ensom USA

USA har for lengst avsluttet sine storstilte obligasjonskjøp.
I desember i fjor startet Federal Reserve (Fed) å heve rentene – for første gang på 10 år.

At verdens største økonomi er på et annet stadium enn stort sett alle, har gjort at dollaren har gått betydelig sterkere.

Spørsmålet nå er hvor raskt Fed vil fortsette å heve rentene. Bergqvist peker på at man også i USA er bekymret for konsekvensene av en sterk dollar.

– Fed er urolig for at dollaren blir for sterk. De behøver ikke å ha en svak dollar, men de ønsker ikke en sterk dollar.

Les også

- Valuta-geriljakrig kan gi uventede rentekutt i Norge

Les også

Beviset på at verdens største marked aldri blir det samme igjen

Les også

Sveriges sentralbanksjef rasler med sitt «siste våpen»

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Nordea om sentralbank-stimulans: Kan lede til nye anklager fra Trump

  2. Japans sentralbank gjør ingenting - det sender børsen kraftig ned

  3. Eksperter utelukker ikke norsk seddelpresse

  4. Annonsørinnhold

  5. Bloomberg: Japans sentralbank vurderer å betale bankene for å låne penger

  6. Japanske yen på sterkeste nivåer siden høsten 2014