Sitter heller i mørket enn å ofre fjellet: – Da har vi solgt sjela vår

RENDALEN (VG) Det langstrakte landskapet mellom Elgspiggen i nord og Kverninghøgda i sør kunne vært midt i en vindmøllepark. Men ordføreren sier tvert nei – og det står hun fast på selv om det blir mer lønnsomt for kommunen å bygge ut.

– Det hadde vært å rive hjertet ut av oss, sier ordfører Linda Døsen Stubsveen (Ap), mens håret blåser foran ansiktet.

Ordføreren i Rendalen har tatt av seg de røde pumpsene, og trasker barbeint innover det åpne fjellandskapet som er dekket med store mengder reinlav – et tydelig kjennetegn på at vi er i Østerdalen.

Egentlig skulle hun ta en rask prat med VG om strømkrisen i resepsjonen på Øiseth hotell i Åkrestrømmen, men da samtalen gikk over i balansen mellom kraft og natur kunne hun ikke la være: Stubsveen avlyste skytetrening med en venninne, og ba moren om å passe ungene for å vise VG Rendalens stolthet.

– Er jeg villig til å ofre dette her, eller endre livsstilen? spør hun mens hun skuer utover landskapet, og svarer selv.

– Da tenker jeg heller det siste.

Oppfordret til utbygging

Med strømpriser som har nådd stadig nye rekordhøyder, har energiminister Terje Aasland sagt at det må fokuseres på utbygging av ny energi. Han har oppfordret kommuner til å selv peke ut egnede områder for vindkraft.

Flere kommuner VG har snakket med mener kompensasjonen for naturinngrepet man må tåle ved utbyggingen av nye vindmølleparker er for lav. Men uansett hvor mye kompensasjonen måtte økes, er det uaktuelt for Rendalen.

– Vind i alle fall i de arealene som er foreslått er et blankt nei. Det spiller ingen rolle hvor mye staten eller private utbyggere kommer og rasler med penger, for da har vi solgt sjela vår, sier Stubsveen.

De og nabokommunen Tolga har et av de 13 områdene som ble pekt ut som velegnet for vindkraft av NVE i 2019, til massiv motstand fra lokalbefolkningen. Kommunen gikk tverrpolitisk inn for et klart nei.

– Disse områdene betyr så enormt mye for oss. Jeg sitter heller i stummende mørke med stearinlys resten av livet. Vi kan ikke øke energiproduksjonen i det uendelige.

Det har vært full stans i behandling av alle vindkraftsøknader siden 2019. I Rendalen er det ingen søknader på vent nå.

– Er det noen kommuner i Norge som ønsker å bygge ut vindkraft legger jeg ikke meg opp i det, men da må de få en betydelig bit tilbake til lokalsamfunnet. De kommunene som avgir naturressurser må få mer.

Vil bidra på andre måter

Mens hun går rundt i fjellet forteller Stubsveen om kulturhistorie med reindrift, og Fiskevollen, som er Norges største innlandsfiskevær. Hun sier kommunen har forvaltet området godt i mange år, for eksempel gjennom å la være å bygge ut mange hytter.

– NVEs forslag var midt i hjertet av fjellområdene våre, på grensen til et landskapsvernområde. Verdien til det området er det langstrakte, vidåpne landskapet. Da er det helt absurd av NVE sier at det her er mulighet for å bygge ut vindkraft, sier ordføreren.

Kommuner har fortsatt siste ord i spørsmål om vind. Det er Stubsveen bekymret for at kan endre seg med dagens kraftdebatt, og spesielt på sikt.

– Selv om dagens regjering har sagt at kommunene skal ha avgjørende bestemmelsesmyndighet er det ikke sikkert at en annen regjering gjør det samme. Samtidig tror jeg at vindkraftbransjen har lært mye av hvordan de gikk fram i forrige runde. Det var ganske hensynsløst.

Likevel sier Stubsveen at hun har forståelse for at det må mer kraftproduksjon til. Det bidrar kommunen til i dag gjennom flere vannkraftverk, som også har blitt bygget ut de siste årene – og gjerne gjennom solkraft.

– Det gir ikke så mange lokale arbeidsplasser, men vi kan avse ganske store arealer fordi vi ønsker å være med på å produsere energi for Norge og verden. Vi ønsker å bidra, sier Stubsveen.

Hun sier debatten om krafttilgangen også har gjort henne mer bevisst på hvilket forbruk man kan ha, og om det kan gjennomføres flere sparetiltak.

For å sette vind-spørsmålet på spissen, spør hun hvorfor man ikke like gjerne kunne bygge ut vindmøller i Oslomarka, hvis det er slik at natur må ofres på grunn av tilgang til kraft.

– Jeg vil ikke oslofolk så vondt, men alle burde kjenne på følelsen av at det man holder kjært er truet.

Stømstøtte-frustrasjon

VG snakket før helgen med flere aktører i næringslivet i Rendalen, da Frp-leder Sylvi Listhaug var på besøk.

De beskriver frykten for en dominoeffekt av de høye strømprisene, der utviklingen i distriktet stopper opp. Flere i den historisk rødgrønne kommunen er frustrerte på egen regjering, som ikke enda har kommet med en strømstøtte til næringslivet.

– I et lite samfunn som Rendalen er det små marginer på næringsliv og arbeidsplasser, så vi trenger alle vi har. Faller én bort har det veldig stor betydning for de andre, sier Stubsveen.

Hun sier hun ikke har merket at denne frustrasjonen har blitt rettet mot henne, som Ap-ordfører.

– Men de er frustrerte over at Norge som et land som produserer mye vannkraft og har avgitt naturressurser ikke skal være bedre stilt enn det vi er nå.

Ordføreren sier hun har forståelse for at det er vanskelig å komme opp med en strømstøtte til næringslivet, men mener samtidig hennes egen regjering har levert for tregt.

– Ap er et veldig ansvarlig parti som hele tiden ønsker å finne en modell som er så treffsikker som mulig. Mitt budskap har vært at da må vi ikke være redde for å rulle ut noe som ikke er 100 prosent. Det tar for lang tid, så da må vi bare tåle å rulle ut en ordning som kanskje ikke er så bra som vi ønsker, men som er til mye bedre hjelp for næringslivet enn å ikke rulle ut i det hele tatt.

OED: Ønsker mer vind

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet sier til VG at vi trenger mer kraftutbygging.

– Vindkraft på land er en lønnsom energiproduksjon med stort potensial som vi trenger mer av, sier Sæther, og viser til at industrien har pekt på vindkraft som nødvendig for å få skapt nye, grønne arbeidsplasser.

– Samtidig må vi erkjenne at konfliktene knyttet til vindkraft på land har vært mange. Vi har derfor vært svært tydelige på at framtidig vindkraftutbygging skal skje på lag med vertskommunene. Utbygger må kunne vise til en positiv vertskommune når den avleverer konsesjonssøknad, sier Sæther.