1,4 millioner betalingsutsettelser i Lånekassen i 2022: – Så at det bare akkurat gikk rundt

Prisvekst og høyere renter fører til at flere utsetter å betale ned på lån. Hanne Grethe Nymoen Rogne (28) fra Sunnmøre er én av dem.

– Før matvareprisene, strømprisene og drivstoffprisene gikk opp og alt ble så fryktelig dyrt som det er nå, så hadde det gått helt fint. Men nå går det ikke, sier Hanne Grethe Nymoen Rogne.

28-åringen bor på Sunnmøre og jobber som sykepleier. Hun ble ferdigutdannet under pandemien og jobbet etter det med smittesporing.

Nå er hun ute i mammaperm med ei jente på 6 måneder.

Tidligere har hun også studert i utlandet, slik at det månedlige avdraget til Lånekassen kommer på 4.500 kroner.

Opprinnelig tenkte Rogne å utsette avdragene til Lånekassen de tre første månedene av mammapermen, for å slippe å bekymre seg for økonomien i tilværelsen med ny baby, og å ha litt mer å rutte med.

– Men etter hvert så jeg at det bare akkurat gikk rundt når jeg ikke måtte betale til Lånekassen, så da måtte jeg søke om utsettelse for resten av mammapermen også, sier Rogne.

1,4 millioner utsettelser

Manges økonomi har blitt langt strammere i 2022. Det synes på statistikken over hvor mange som velger å søke om betalingsutsettelse på lån.

Torsdag kan årets sjette renteheving komme. Da vil trolig også interessen for betalingsutsettelse øke enda mer.

I 2022 ble det gitt 1,4 millioner utsettelser for nedbetaling av studielån i Lånekassen. I 2021 var det 106.000 færre.

Andelen økte kraftig i 2020, da pandemien førte til særregler for betalingsutsettelse. Man kunne da utsette nedbetaling uten å bruke den normale kvoten på 36 utsettelser. På nyåret blir denne ordningen avsluttet.

Produkteier for lån Magnus Lingscheid-Andersen i Lånekassen tror færre vil søke om betalingsutsettelse når corona-ordningen er over. Samtidig noterer han seg at antallet søknader har økt i 2022.

– Det passer jo med det flere rådgivere sier, at studielånet er det siste du bør innfri. Kanskje er det bedre å søke om utsettelse på studielån enn avdragsfrihet på boliglån, sier Lingscheid-Andersen.

– Skummelt

Nå har Hanne Grethe Rogne betalingsutsettelse hos Lånekassen frem til mars 2023. Grepet ble avgjørende for at det skulle gå rundt i hverdagen, forteller hun.

– Jeg synes det er skummelt, for jeg har egentlig god økonomi. Vi er to voksne i full jobb som har god helse og muligheten til å jobbe overtid. Vi har egentlig en veldig ok inntekt i husstanden i dag, og da er det skremmende at til og meg jeg må søke om utsettelse.

Hvordan er det da for dem som for eksempel er aleneforsørgere, eller ikke har utdanning eller er uføre, spør Rogne.

– Det er kjempeskummelt at det sitter folk som har så lite å rutte med i dagens situasjon.

Paret har enebolig og bil, og bor sånn til at kollektivtrafikk ikke er et alternativ for dem. Rogne sier hun også har blitt mindre sosial for å spare inn.

– Jeg er mindre sosial enn jeg kunne vært. Da er man hjemme i mammaperm og treffer ingen, og vi har på en måte gjort en del grep for at de sosiale tingene vi gjør er så billig som mulig, så det går rundt i måneden. For å komme seg litt ut av huset. Det blir lange måneder å bare være hjemme.

– Tjener ustyrtelig mye

Direktør for personmarked Endre Jo Reite i BN Bank mener det er bekymringsverdig at man ser en økning i søknader om betalingsutsettelser og avdragsfrihet allerede får den antatte rentetoppen er nådd.

– Det er klart det er en stor utfordring at mange både har tatt opp mye gjeld, og skyver mye gjeld foran seg, sier Reite.

Han påpeker at studielånet som regel utgjør en liten del av folks totale gjeld, og at å utsette betaling på dette kanskje ikke monner nok hvis man får økonomiske problemer. Han tror flere vil se på mulighetene for å gjøre grep på boliglånet i stedet – eller i tillegg.

Reite mener det ikke er noe problem å be om avdragsfrihet på boliglånet i en kort periode, når renten er på topp og inflasjonen er høyere enn lønnsveksten.

– Men det vi vet er at mange dessverre går i fellen og glemmer å starte avdragene og sparingen igjen når de får romsligere økonomi, sier Reite.

– Vi i banken tjener ustyrtelig mye på at folk ikke betaler avdrag, for jo mer gjeld kundene har, dess mer renteinntekter blir det på oss. Her tror jeg bankens rolle er viktig, at vi gir råd som er i kundenes interesse og maser litt om at de må sette i gang med å betale avdrag igjen.

Mener folk må forberede seg

– I forhold til det nivået vi har vært vant til, vil rentene være ganske høye lenge nå, Det må folk forberede seg på, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom.

Hun tror mange som nå utsetter betaling av lån eller avdrag ser for seg at renten skal ned i 2023.

– Men først skal vi antagelig litt opp nå i desember og i løpet av første kvartal. Så skal vi antagelig etter hvert ned mot nivået vi ligger på nå, sier Due-Andresen.

Sjeføkonomen peker på at Norges Bank i sine prognoser legger opp til at vi først er tilbake på dagens rentenivå i 2025. Torsdag kommer det en ny vurdering, der prognosene kanskje blir senket noe.

– Kanskje skal renten noe mer ned den kommende treårsperioden enn sentralbanken har trodd frem til nå, men det er antagelig ikke snakk om store avvik.

– Blir ikke lettere

Hvordan året som kommer blir, vil i stor grad avhenge av hvordan Norges Bank agerer på torsdag og i januar, både for Hanne Grethe Rogne og de fleste andre.

– Økonomisk sett gleder jeg meg til å komme ut i jobb igjen. Det er dårlig overtidsbetalt å være i mammaperm.

– Så må jeg jo legge opp til muligheten for å jobbe overtid. Jeg er spent på om renten stiger enda mer og om prisene på matvarer, strøm og drivstoff også stiger videre, sier hun.

– Det blir ikke lettere å håndtere.