Sjeføkonomer tror boliglånsrenten kan bli høyere

Sjeføkonomer i DNB Markets og Handelsbanken tror bankurolighetene kan spre seg hele veien til folks lommebok.

– Utlånsrentene til publikum kan bli høyere uten at det skjer noe med styringsrenten i bunn, sier Hov.

Årsaken er at uroen som har rammet banksektoren i Europa og USA den siste tiden kan smitte over i økte finansieringskostnader for norske banker.

– Når bankene finansierer seg henter de penger fra investorer, men i en situasjon som nå med uro og lavere tillit i baksystemet vil prisen på penger kunne øke. Det gir dyrere finansiering for bankene, sier Hov.

Sjeføkonomen understreker at norske banker er solide, og at det er i deler av Europa og USA at tilliten er blitt svekket den siste tiden.

Til slutt kan deler av regningen havne hos forbrukerne, for eksempel gjennom høyere boliglånsrente, ifølge sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland. Hun tror likevel at det er bedrifter som vil merke den største effekten.

– Det kan i utgangspunktet føre til høyere risikopåslag i markedet som kan drive rentene på lån opp uten at sentralbankene er involverte, sier hun.

Tror på 0,25 prosentpoeng

Sentralbanker i store deler av verden forsøker å kjøle ned økonomien ved å sette opp styringsrenten. Det gjør de for å få bukt med den skyhøye prisveksten. I Norge ligger styringsrenten på 2,75 prosent.

Haugland tror ikke sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil endre kurs bort fra den ventede hevingen på 0,25 prosentpoeng.

Hun understreker at problemene i banksektoren ikke er til stede i Norge, men at europeiske banker også kan kjenne på usikkerheten og bli mer tilbakeholdne med utlån. En lavere lånevekst kan bremse forbruk og investeringer.

– Den finansielle uroen kan gjøre at Norges Bank blir mer sikre på at det ikke er aktuelt å heve renten med 0,5 prosentpoeng denne uken, sier Haugland.

Hov i Handelsbanken forklarer at sentralbankene ønsker å stramme inn økonomien, og at bankuroen kan bidra til innstramming ved at utlån kan bli dyrere.

– Kostnadene til bankene påvirker aktiviteten i realøkonomien, men ikke umiddelbart, sier han.

– En mulighet å sette ned renten

Begge økonomene stiller spørsmål ved om bankdramatikken kan påvirke styringsrenten fremover, dersom den innstrammende effekten av bankuroen blir stor nok. Haugland lufter også muligheten for lavere styringsrente, men ikke denne uken.

– Det er en mulighet for sentralbankene å sette ned rentene hvis effekten av bankuroen blir stor, men det er i utgangspunktet behov for å sette opp rentene i Norge, Europa og USA, sier hun.

I Norge dempet inflasjonen (prisveksten) seg til 6,3 prosent i februar. I januar kom prisveksten inn på syv prosent. Norges Bank har et mål om en inflasjon på to prosent.

– Det er vanskelige rentebeslutninger som skal tas fremover, sier Hov.