Matvareprisene fortsetter å øke: – Mer sjokkert over prisen nå

Fredag kommer tall over prisstigningen i februar. Sjeføkonom tror nordmenn vil dempe forbruket fremover etter den kraftige prisveksten.

– Det er for dumt. Nå brukte jeg 500 kroner på helt vanlige ting. Det høres ikke så mye ut, men jeg er jo student.

Det sier Sunniva Marie Nese (21) til E24, etter å ha handlet dagligvarer på Rema 1000.

Handleposene hennes er fylt av varer som brød og egg – begge i Remas lavprisserie Prima.

I januar økte prisveksten kraftig til overraskende syv prosent, og fredag kommer ferske tall over inflasjonen i februar.

– Vi tror den totale prisveksten vil ligge på 6,7 prosent i februar. Også tror vi den underliggende prisveksten, som ekskluderer energi, ligger på 6,2 prosent i februar, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB til E24.

Norges Banks mål er å dempe den kraftige prisveksten og ha en kjerneinflasjon på rundt to prosent over tid.

– Jeg blir litt mer sjokkert over prisen nå kontra et halvt år siden. Jeg brukte mindre penger på mat før, samtidig som jeg planla mindre. Det føles rart, jeg planlegger mer, samtidig som jeg bruker mer penger, sier Nese.

Prisen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte med tolv prosent fra januar 2022 til januar 2023, viser tall fra SSB.

Tror forbruket skal ned

På samme tid som prisene stiger og rentene heves, ser det ut til at nordmenn foreløpig opprettholder forbruket som normalt:

Fra desember til januar økte omsetningen i «detaljhandelen» – altså salg av varer til forbrukere – 1,3 prosent fra desember til januar.

Dagligvarehandelen bidro mest til oppgangen i januar, ifølge SSB.

– Forbruksveksten har fortsatt å vokse gjennom fjerde kvartal, på tross av den kalde dusjen forbrukere ble utsatt for. Men vi vet ennå veldig lite om hvordan utvikling har vært så langt i 2023, fordi tallene kommer med et tidsetterslep, sier Haugland.

Forbruket har tært på nordmenns bufferkonto som ble oppspart under pandemien, sier Haugland.

– Det er mest rimelig å tro at forbruksveksten skal betraktelig ned. Vi tror det skal falle en periode, ikke dramatisk, men den må ned. Sparekontoen er ikke uendelig, sier hun og legger til:

– Vi må ta høyde for at vi er blitt overrasket før, det må vi være ærlig på. Det er ikke sånn at det absolutt ikke kan skje igjen.

Minus 1.000 kroner

Sunniva Marie Nese er student, og forteller at hun sitter igjen med minus 1.000 kroner på studielånet etter at husleien er betalt hver måned.

Dermed blir deltidsjobben og grundig økonomisk planlegging avgjørende.

– Er det noen varer du merker som er blitt spesielt dyrere?

– Ost. Jeg synes egentlig det meste av det jeg kjøper er blitt dyrere, frukt og grønt for eksempel. Bønner og kikerter har også blitt dyrere. Det er kjedelig å gå på butikken nå, sier Nese.

Hun forteller at hun bruker rundt 1200 kroner på mat i måneden.

– Jeg må jo ha mat. Noen ting kan man ikke kutte, sier Nese.

Historisk er det store forbruksvarer som elektronikk og hvitevarer som ryker når husholdningene må stramme inn forbruket sier, Haugland.

Dersom forbruket ikke demper seg, kommer rentetoppen til å bli langt høyere enn DNB anslår pr. dags dato.

– Vi tror renten skal opp et kvart prosentpoeng i mars, og at Norges Bank hever renten ytterligere i mai og juni til en rentetopp på 3,5 prosent. Vi er svært usikre på renteutsiktene, mer enn vanlig. Hvis forbruket blir sterkere enn vi forventer oss, kan rentetoppen nå godt over 3,5 prosent.

Prisvekst gir betalingsproblemer

En undersøkelse gjennomført av Kantar på vegne av inkassoselskapet Intrum, viser at antall inkassosaker har vokst med syv prosent i februar.

Av de som svarer at de sliter med å betale regninger og lån er det fortsatt inflasjon som er den dominerende årsaken.

Nesten 7 av 10 svarer at det er prisveksten som medfører betalingsproblemene. 1 av 3 svarer at det er rentekostnadene.

Undersøkelsen er utført på 1.150 respondenter.

– Vi startet med denne undersøkelsen i august 2022. Under hele denne perioden har et stort flertall oppgitt inflasjon som den viktigste grunnen til at de sliter med å betale regninger. Svarene viser at inflasjon har vært den største utfordringen over hele denne perioden, noe som igjen kan forklares gjennom at det også er denne enkeltfaktoren som har tatt det største jafset av lommeboken i denne perioden, sier Morten Trasti, sjefanalytiker i Intrum.

Selv om inkassosaker øker, er det likevel ti prosent mindre enn ved inngangen til pandemien.

Morten Trasti i Intrum, sier at inflasjonen virker nedenifra og opp.

– Prisveksten har allerede hatt store konsekvenser for mange lavinntektsfamilier, men det kommer ikke til syne i inkassotallene. Forklaringen på det er at de med lavest inntekt har liten eller ingen tilgang til kreditt. Dermed genererer ikke fallende levestandard blant lavtlønnede flere inkassosaker.

Tall fra blant annet Fattigdom-Norge viser også at fattigdommen og køene til matsentraler øker.