OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm

Olje- og energidepartementet har beregnet den typiske kostnaden ved å produsere strøm. I Sør-Norge ligger forventet markedspris i 2022 åtte ganger så høyt.

Det er eventyrlig fortjeneste på å produsere strøm om dagen
Publisert:

Tirsdag fastsatte Olje- og energidepartementet (OED) den såkalte konsesjonskraftprisen for 2022.

Dette er kraft de enkelte vertskapskommunene og vertsfylkene for vannkraftutbygging har rett til å kjøpe til en fastsatt pris. Typisk er dette små kommuner i daler og fjorder som er vertskap for kraftutbygging. Utbyggingen er det som regel Statkraft og kraftselskaper eid av de store byene som står for.

Prisen for 2022 er av OED fastsatt til 11,57 øre pr. kilowattime (kWh).

For konsesjoner til utbygging gitt etter april 1959 skal prisen fastsettes på grunnlag av kostnaden ved å produsere strømmen. I loven står det: «Prisen på kraften fastsettes basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet.»

Dette betyr at konsesjonskraftprisen er departementets beste anslag på kostnaden ved å produsere strøm. 2022-prisen er litt høyere enn prisen for 2021.

Konsesjonskraften er en del av vilkårene for å få bygge ut vannkraft. Ordningen er en del av kompensasjonen til vertskommunene.

Eventyrlig fortjeneste

De siste dagene er det stadig satt nye prisrekorder på strøm. De tre første ukene i desember har prisene på kraftbørsen Nord Pool ligget rundt 1,60 kroner/kWh i Sør-Norge som gjennomsnitt, regnet før avgifter og nettleie.

Men dette er rekordprisene de siste ukene. Som gjennomsnitt for 2021 har prisene ligget lavere.

I sin melding peker departementet på at fremtidsprisene for Sør-Norge ligger på rundt 90 øre/kWh for 2022. Det er basert på markedsinformasjon fra Nasdaq OMX. For Midt-Norge og Nord-Norge ligger fremtidsprisene på omtrent halvparten.

Med typiske produksjonskostnader på knapt 12 øre/kWh, sier det seg selv at kraftproduksjon vil gi eventyrlig fortjeneste neste år, gitt at fremtidsprisene slår til.

Forvalter knapp naturressurs

Eventyrlig fortjeneste er et kjennetegn ved næringer som forvalter knappe naturressurser. Slik er det innen kraft (knapphet på vassdrag), olje (oljefelter) og oppdrett (areal).

Fordi ressursene er knappe, er det umulig eller strengt regulert å etablere ny produksjon. Hadde det vært mulig, ville produksjonen økt og prisen sunket ned mot kostnadene, inklusive normal avkastning på kapitalen. Dette er det vanlige i annen næringsvirksomhet.

Derfor har olje og kraft særskatter på høye overskudd. Samfunnet skal dra inn deler av verdien av den knappe naturressursen.

Vil få rasjonering

Så hvorfor skal kraftprodusentene ta seg så godt betalt? Kan de ikke være fornøyd med å få dekket kostnadene sine?

Økonomiprofessor Nils-Henrik M. von der Fehr ved Universitetet i Oslo fraråder klart en slik løsning.

– Hvis kraftprisen på en eller annen måte blir satt til 12 øre/kWh, vil etterspørselen etter strøm bli langt høyere enn tilbudet. Da må vi rasjonere ut strømmen. Hvordan skal det skje og hvem skal gjøre det? Det er ingen god løsning, sier han.

Dessuten kan det koste mye mer enn 12 øre/kWh å bygge ut ny kraft. De billigste utbyggingene er allerede gjort.

– Med så lav pris vil ingen være interessert i å bygge ut ny kraft. Da kommer vi oss i alle fall ikke unna knappheten, sier han.

Les også

Vil ikke innføre makspris på strøm: – Kan ha utilsiktede konsekvenser

Les også

Vedum anslår at staten tjener 28 mrd. på strøm i år: – Det vi har mistenkt

Høy pris betyr høy verdi

Nils-Henrik M. von der Fehr sier dagens markedspriser på kraft viser betalingsvilligheten.

– Høye priser viser at strømmen er verdifull. Da bør man ikke gi bort verdiene ved å ta en lavere pris, sier han.

Men strøm må folk uansett ha, og de høye prisene kan gi uheldige fordelingseffekter.

– Hvis de høye kraftprisene rammer noen særlig hardt, er det bedre å kompensere med direkte støtte rettet mot dem. Det er i og for seg dette regjeringen nå gjør med strømstøtten, selv om denne omfatter alle, sier han.

Han legger til:

– Hele vår økonomi og velstand er bygget på at varer omsettes i et marked der prisen blir bestemt av tilbud og etterspørsel. Kraftmarkedet er i denne sammenhengen ikke forskjellig fra andre markeder.

Les også

Økt statsstøtte til strømkunder: Rabatten kan øke fra 20 til 23 prosent

Les også

Dyrere strøm og drivstoff koster folk over 40 mrd. i år

Publisert:
Gå til e24.no