Lommeboken er tilbake

Mange får feriepengene i disse dager. Nå kan de også få en rentesmell.

I mange år ble velgerne mindre opptatt av egen økonomi. Hvis ikke det har snudd nå, skal jeg spise slipset mitt.

Det startet med strømprisene. De føk i taket.

Så kom advarsler om økende drivstoffpriser. De føk i taket.

Nå snakker vi om kaffeprisen i butikken på samme måte som min gamle bestemor gjorde. Det gamle munnhellet «alt blir dyrere» har blitt levende igjen i et land hvor vi knapt husker hvordan det er med høye renter og kraftig prisstigning.

Og i dag kom det håndfaste beviset. Prisstigningen er den høyeste siden 1988.

Begrepet dyrtid – som de fleste i beste fall har hørt om knyttet til 1. verdenskrig (eller i tilknytning til et smått eksotisk innslag i EF-kampen i 1972) – har blitt en del av dagligtalen igjen.

Statistisk Sentralbyrås ferske prognoser for norsk økonomi spår at renten vil øke mer enn forespeilet.

– Inflasjonen er høy, og prisøkningene er mer bredt basert enn for noen måneder siden. Vi anslår derfor at Norges Bank hever styringsrenten med 0,5 prosentpoeng i juni, og ytterligere med 0,25 prosentpoeng både i september og desember, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Norges Banks neste rentebeslutning kommer 23. juni. Akkurat i de dager nordmenn flest skal i gang med ferien. Normalt hever Norges Bank renten med 0,25 prosentpoeng om gangen.

2022 er lommebokens år. Og folk møter et formidabelt koldtbord av økte priser:

• Strømprisene er rekordhøye, og selv om det kalles en «perfekt storm» vil prisene trolig bli høyere enn vi er vant til også i årene som kommer.
• Rentene skal opp. Fordi Norges Bank har som «jobb» å sikre at prisstigningen ikke blir for høy. Renteøkninger kan også bite mer enn før fordi gjelden over lang tid har vokst raskere enn lønningene.
• Olje- og gassprisene har gått kraftig opp.
• Matvareprisene stiger.

Hva gjelder matvarene vil riktignok norsk landbrukspolitikk, med sine høye tollbarrierer, delvis beskytte oss mot like høye prisstigninger som resten av Europa, men også her går prisene opp – og landbruksoppgjøret vil gjøre at de stiger enda litt mer i sommer.

Årsakene er mange. For noen måneder siden pekte mange økonomer på at inflasjonen var forbigående, en konsekvens av pandemiens ettervirkninger.

Vestlige land – med USA i spissen – gikk i turbofart ut av pandemien. Med full fart i økonomien og massiv etterspørsel etter arbeidskraft, økte prisene og lønningene.

Samtidig kom det nye pandemiutbrudd i USA og Kina, og krig i Ukraina.

I dag mener de fleste økonomer at prisstigningen vil vedvare. Spørsmålet er bare hvor lenge – og hvor kraftig økningene blir.

Som kollega Sindre Heyerdahl skrev nylig: Når nesten alt er dyrt, kan alt bli enda dyrere.

Valget i fjor handlet litt om økonomi, men mest om mange andre saker. I mange år før dette hadde lommebok-saker sunket nedover på listen over velgernes bekymringer.

Det har etter alle solemerker snudd nå.

I USA er økonomi og prisstigning en av de heteste sakene foran høstens mellomvalg. Vi nordmenn er ikke annerledes.

Nylige undersøkelser viste at nordmenns økonomiske forventninger har stupt. Ja, de har ikke vært lavere siden 1992. Folks bekymring er forståelig.

Samtidig er det også helt riktig som finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier, at norsk økonomi går så det suser. Bedriftene går bra, arbeidsledigheten er svært lav. Det er bare ikke akkurat det som er folks største bekymring nå.

Kraften i en velgermasse som mener lommeboken blir mer slunken, kan vanskelig overvurderes. Den store, politiske drakampen mellom regjering og opposisjon fremover er ikke vanskelig å forutsi: Hvem har den beste politikken for folks lommebok.