Optimismen i industrien faller til det svakeste på fem måneder

Den norske innkjøpssjefsindeksen (PMI) faller for tredje måned på rad i oktober, preget av høy prisvekst og globale flaskehalser. – Utviklingen gir risiko for raskere renteoppgang, sier sjeføkonom.

NORSKE INNKJØPSSJEFER ser stadig mindre optimistisk på utsiktene for industrien.
Publisert:

Innkjøpssjefsindeksen for norsk industri (PMI) viser en nedgang på 0,5 poeng til 58,5 sesongjustert i oktober, ifølge DNB og Norsk forbund for innkjøp og logistikk (NIMA), som står for undersøkelsen.

«Høy prisvekst og lang leveringstid på innkjøpsvarer tyder på at næringen fortsatt er utsatt for flaskehalser på innkjøpssiden», heter det i pressemeldingen.

Når indeksen bikker over 50 er det et uttrykk for økt aktivitet eller vekst, mens verdier under 50 kan signalisere fall.

Oktober er den tredje måneden med nedgang, og nivået ligger nå under snittet for året.

Størst fall i sysselsetting

Det er sysselsettingsindeksen som viser størst nedgang, med et fall på 3,3 poeng til 53,6 i oktober. Det er det laveste siden januar.

Arbeidsledigheten steg kraftig i starten av pandemien, men har falt igjen i takt med gjenåpningen. I oktober falt andelen helt ledige til 2,2 prosent, som er det laveste siden før corona.

Samtidig meldte Nav at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. NHO-bedriftene har også nylig meldt om frykt for mangel på arbeidskraft.

Avtagende produksjonstrend

Produksjonsindeksen falt 0,3 poeng til 54,8 i oktober.

«En beregnet trend viser en tydelig, men moderat avtagende trend for indeksen», skriver NIMA/DNB.

Det var null vekst i norsk industriproduksjon i august, ifølge SSB.

PMI-indeksen for nye ordre steg derimot med 2,3 poeng til 56,0 i oktober, etter et fall på 3,9 poeng måneden før.

Der hvor ordrene var delt inn etter hjemmemarked og eksport, var det størst fall på hjemmemarkedet.

Les på E24+

«En uvant øvelse» venter Norges politikere når pandemien er over

Fortsatt høy leveringstid

Indeksen for leverandørenes leveringstid falt med 2,9 poeng i oktober til 83,3, etter å ha steget til det høyeste noensinne forrige måned. Nivået er fortsatt blant de tre høyeste som er målt.

En høy indeks betyr lang leveringstid. Det er normalt assosiert med høy aktivitet, men kan også skyldes leveringsproblemer.

Lagrene av innkjøpsvarer steg med 0,2 poeng til 51,9 i oktober. Normalt antas høyere lagre som lavere etterspørsel, og det bidrar dermed til en marginalt lavere totalindeks.

Les også

NHO-bedriftene frykter mangel på folk og økte innkjøpspriser

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.

Prisveksten kan gi høyere renter

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank påpeker at bildet vi nå ser i norsk industri er det samme i hele verden.

– Flaskehalsøkonomien er godt synlig også i norsk økonomi. Det er klare tegn til lange leveringstider og økende prispress, sier han til E24.

Inflasjonen i kjølvannet av pandemien har vært svært høy, både i USA, Europa og her hjemme. Sentralbankene har hittil ansett det som et forbigående fenomen, men stadig flere frykter nå at høy prisvekst kan bli langvarig.

– Vi har sett en betydelig reprising av renteforventningene i landene rundt oss bare de siste par ukene, sier Jullum, og sikter da til at aktørene i markedene ventes raskere renteoppgang.

Grunnen til det er i stor grad at inflasjonen virker å være bredere og dypere, samtidig som lønnskostnadene øker med mangel på arbeidskraft.

– Norges Bank har kanskje vært tidligere ute med sine signaler om renteoppgang, men utviklingen vi ser nå gir risiko for raskere renteoppgang enn Norges Bank har varslet, sier Jullum.

Litt lavere produksjonstempo

Norges Bank hevet renten for første gang siden før pandemien til 0,25 prosent i september, og varslet nytt rentehopp i desember. Prognosen videre visere en oppgang til 1,75 prosent innen utgangen av 2024.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets tror derimot ikke at dagens tall vil påvirke renteutsiktene i særlig grad.

– Samlet indikerer dataene at produksjonsaktiviteten fortsatte opp forrige måned, men i litt lavere tempo. Tallene tyder på at næringen sliter med flaskehalser og prisøkninger på produksjonsinnsatsene, skriver han i en kommentar.

– Norges Bank vil etter vårt syn neppe bli særlig påvirket av tallene, tilføyer han.

Torsdag holder sentralbanken et såkalt mellommøte, med en oppdatering på renten. Det ventes ingen endring på dette møtet.

Publisert:
Gå til e24.no