Regjeringen lanserer «Norgesmodellen» for arbeidslivet: – Et tydelig skille fra de borgerlige

Tre Ap-ministre skal innføre ny politikk for et seriøst arbeidsliv. Et av de første tiltakene næringsminister Vestre vurderer, er å forby kontant betaling ved offentlige anskaffelser.

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik, næringsminister Jan Christian Vestre og kunnskapsminister Tonje Brenna lanserer «Norgesmodellen» for arbeidslivet.
Publisert:

– Endelig har Norge fått en regjering som vil bruke statens og det offentliges muskler på å løfte det seriøse arbeidslivet, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap).

Hun, næringsminister Jan Christian Vestre og kunnskapsminister Tonje Brenna møttes torsdag ved byggeplassen i regjeringskvartalet. Slik markerte de «kickoff» for det de kaller Norgesmodellen.

Likelydende modeller er blitt innført i ulike regioner de siste årene, deriblant «Oslomodellen» i 2017.

Det de tre statsrådene nå er satt til å håndtere er en gradvis innføring av krav til hvordan det offentlige hvert år gjør offentlige anskaffelser for 600 milliarder kroner.

– Det kan handle om krav om fast ansettelse, krav til bruk av lærlinger og tiltak for å forhindre svart økonomi. Derfor er forbud om bruk av kontantbetaling ved offentlige innkjøp en av de første tingene vi vil vurdere, sier Vestre.

Les på E24+

Ansatte i kraftproduksjon tjener mer enn i finans

Mener billig ikke betyr billig

Nøyaktig hvilke krav bedrifter må forholde seg til i «Norgesmodellen» er ikke klart.

– Vi legger ingen ferdig fasit på bordet nå, men vil lytte til partene i arbeidslivet, til kommuner som har erfaring med dette og til næringslivet. Så har vi store ambisjoner og vi skal ha høyt tempo, og det er jeg helt sikker på at vi får til, sier Vestre.

Næringsministeren har svaret klart til dem som skulle mene at det offentliges regning blir mye høyere når det stilles strengere krav til bedriftene.

– Jeg mener at de som har gjort offentlige anskaffelser har vært litt for opptatt av laveste tilbudspris i stedet for å fokusere på best kvalitet. For jeg vil argumentere sterkt for at å stille skjerpede krav til et anstendig og skikkelig arbeidsliv, ikke er noe som i seg selv er fordyrende. Snarere tvert imot ser vi at seriøse aktører leverer på tid og med avtalt kvalitet.

Les også

Ansetter 30 montører i stedet for å leie inn

Retter finger mot forrige regjering

Tajik, Vestre og Brenna vil i første omgang rette øynene mot renhold- og bygg- og anleggsbransjen.

– Det er der vi ser at utfordringene er størst, så det er et naturlig sted å starte. Vi vurderer blant annet å styrke kravene til oppdragsgiveres kontroll og oppfølging av sine anskaffelser og å innføre krav til språkferdigheter, sier næringsministeren.

Skatteetatens SERO-undersøkelse fra 2020 viser at over halvparten av virksomhetene i bygg og anlegg mener det er vanlig med arbeidslivskriminalitet i deres næring.

– Hvem er det som er ansvarlig for dette?

– Vi har sett en unnfallenhet fra politisk side gjennom de siste åtte årene, med en regjering som har gjennomført gjentatte svekkelser av arbeidsmiljøloven. Og når politikerne melder seg av en sånn utfordring, så vil det vokse frem større rom for de useriøse bedriftene. Med denne regjeringen vil det ikke være samme rom for useriøse aktører å slå seg opp, svarer Tajik.

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik mener Høyre-regjeringen har bidratt til en byggebransje med useriøse aktører.

Kunnskapsminister Tonje Brenna supplerer:

– Det skulle egentlig bare mangle at de som forvalter milliarder av kroner på vegne av fellesskapet hvert år, sier at pengene skal brukes på en anstendig måte. Dette er å markere et tydelig skille fra den måten de borgerlige har holdt på med å la alt skure og gå. Vi mener det er nødvendig å ta i et skikkelig krafttak for at det skal lønne seg å være seriøs bedrift.

Les også

Tømrersjef frykter innleienekt: – Lite, men viktig behov

Må ikke stikke kjepper i hjulene

– Høyre jobbet systematisk med å gjøre arbeidslivet bedre for alle som har en jobb, svarer arbeidspolitisk talsperson Henrik Asheim i Høyre.

Han påpeker at de opprettet åtte sentre mot arbeidslivskriminalitet over hele landet, at de økte straffene for blant annet lønnstyveri og at de forbød 0-timerskontrakter.

– Dette ga resultater. Arbeidstilsynet viste i 2019 til at det har vært nedgang i arbeidslivskriminalitet og at bruken av innleie i bygg og anlegg i Oslo-regionen gikk betydelig ned.

– Så er jeg helt enig i at de useriøse aktørene skal tas, men det må gjøres på en måte som ikke stikker kjepper i hjulene for det store flertallet av bedrifter i Norge som driver seriøst og ordentlig, sier Asheim.

Les på E24+

Tajik om telefonsamtalen som endret livet: – Veldig plutselig

Publisert:
Gå til e24.no