Vidar Ruud / NTB

Finansdepartementet må sikre like konkurransevilkår

Med et rundskriv som bryter med Norges EØS-forpliktelser, påfører Finanstilsynet norsk næringsliv på vei ut av koronakrisen svekket tilgang til lån og store renteøkninger. Etter den største krisen i moderne tid der vi også skal omstille norsk økonomi, er det gal medisin å redusere tilgangen på finansiering.

  • Ole Erik Almlid
    Administrerende direktør i NHO
  • Harald Solberg
    Administrerende direktør Norges Rederiforbund
  • Idar Kreutzer
    Administrerende direktør Finans Norge
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

For hvert enkelt lån en bank gir, må banken stille en viss mengde egenkapital for å ta høyde for at lånet ikke blir tilbakebetalt. Det bygger en solid finansnæring som tåler en regnværsdag. I Norge har vi de strengeste kapitalkravene i Europa. Vi er en liten, åpen økonomi som ofte vil kunne rammes av forstyrrelser fra utlandet. Derfor har Norge allerede særskilte kapitalbuffere.

Samtidig må dette balanseres opp mot behovet for at bankene kan stille opp med lån og kreditter til næringslivet. Av innenlandske kredittkilder står banknæringen for 75-76% av samlet kreditt til bedriftene. Jo høyere kapitalkrav for bankene, desto mindre utlån til kundene og dyrere lån.

Det er et komplekst regelverk som ligger til grunn for beregningen av hvor mye kapital bankene må holde bak hvert utlån. Bankene deles i to kategorier. Den første er de såkalte standardbankene der risikovekten, andelen av lånet som danner grunnlaget for egenkapitalberegningen, er fastsatt for hver enkelt type lån etter standardiserte satser. I standardsatsene settes risikovekten ut fra kundekategori. Et boliglån på tre millioner kroner har lavere risikovekt og utløser mindre krav til egenkapital for banken enn et næringslån på tre millioner kroner. Den andre kategorien bank er de såkalte IRB-bankene. Disse bankene opererer med egne modeller som beregner risikovekten for hvert enkelt lån. Modellene skal godkjennes av Finanstilsynet, men de er regulert i et detaljert felleseuropeisk IRB-regelverk som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å følge.

Konsekvensen vil være svekket tilgang til og dyrere lån.

Uten å gjennomføre bred høring med tilhørende konsekvensvurdering, forsøker Finanstilsynet å endre IRB-modellene med særnorske bestemmelser gjennom et rundskriv. Første gang dette skjedde var i januar 2020. Bankene hadde flere innsigelser den gang. Prosessen ble imidlertid stilt i bero på grunn av den ekstreme usikkerheten pandemien skapte i norsk økonomi. Andre utkast kom i mars i år. Det endelige rundskrivet ble fastsatt 9. juni, uten særlige endringer og nok engang uten at relevante aktører som NHO, Norges Rederiforbund, Virke, Huseiernes Landsforbund og andre organisasjoner ble hørt.

Vi bestrider ikke at tilsynsmyndigheter kan stille krav til interne modeller etter at IRB-tillatelse er gitt. Rundskrivet innebærer at norske banker vil få et høyere kapitalkrav for samme risiko enn hva som vil gjelde for utenlandske banker i Norge.

Finansminister Jan Tore Sanner har nylig uttalt at «Vi ønsker likest mulig kapitalkrav for norske og utenlandske banker fordi det bidrar til stabilitet og jevnbyrdig konkurranse i det norske bankmarkedet». Da er det er avgjørende at risikomålingen av norske banker fullt ut samsvarer med EUs fullharmoniserte regler, og at målebåndet har samme skala i Norge og i EU. Det nasjonale handlingsrommet for tilpasninger av krav er svært begrenset. Rundskrivet med særnorske regler er derfor overflødig og villedende, fremfor veiledende.

Konsekvensene av at det norske Finanstilsynet forsøker å særregulere norsk finansnæring strengere enn resten av Europa rammer næringslivet. Konsekvensen vil være svekket tilgang til og dyrere lån. Før eller siden er det sannsynlig at deler av et hardt rammet næringsliv må gjennom en restrukturering av gjeldsmassen. Hvis bankene i en slik situasjon må øke prisen på lån, kan det bety konkurs fremfor restrukturering. Det betyr tap av arbeidsplasser og mange av de statlige koronamilliardene vil være delt ut fånyttes.  Dyrere lån vil også gjøre den den store omstillingsjobben norsk økonomi skal gjennom vanskeligere enn den ellers ville vært.

Også boliglånskundene vil rammes. Finanstilsynet ønsker for eksempel at vi skal ha særnorske regler som vil føre til at bankenes egenkapitalkrav for boliglån skal stige hvis boligprisene faller. Det betyr at bankene må sette opp utlånsrentene. Finanstilsynet lager dermed medsykliske regler, noe man i EU jobber for å unngå. EU gjør dette nettopp fordi at bankene skal holde igjen i gode tider, og kunne bidra i dårlige tider, slik som under den pågående koronapandemien.

Dette er så alvorlig at vi må si tydelig fra. Næringslivet, samfunnet og finansnæringen har gjennom pandemien skjøvet uløste økonomiske problemer foran oss i påvente av gjenåpningen av norsk økonomi. Sammen har vi trådd vannet fordi vi har ønsket å bevare arbeidsplasser og være klare for å reise oss etter pandemien.

Det er uheldig at Finanstilsynet motarbeider grep som gjør bankene handlekraftige under kriser. Finansdepartementet er til syvende og sist ansvarlig for at Norge etterlever sine EØS-forpliktelser. Vi ber derfor finansministeren om å ta tak i denne saken. Det er umulig å skjønne hvorfor vi i Norge ikke bare implementerer det detaljerte felleseuropeiske regelverket slik det er laget, men foreskriver gal medisin i stedet.

Ole Erik Almlid, administrerende direktør NHO

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Finanspolitikk
  2. EØS
  3. Banknæringen

Flere artikler

  1. NHO bekymret for at lånerabatt til småbedriftene drøyer: – Uheldig og unødvendig

  2. Finanstilsynet ser stor usikkerhet om pandemi-effekten på norsk økonomi: – Mange husholdninger er sårbare

  3. Betalt innhold

    Rentekutt skulle sende folk på restaurant, men det var stengt. Var det riktig medisin?

  4. Betalt innhold

    Hittil i 2021: Lærere og sykepleiere taper lønnskampen mot privat næringsliv

  5. Betalt innhold

    – Dette går bare i én retning