Norge har solgt årsforbruket av kraft for 400.000 boliger til utlandet

I første halvår solgte Norge kraft til utlandet for over 5 milliarder kroner. Importen var mye lavere.

Krafthandelen med utlandet satte i år ny rekord for første halvår, regnet i kroner. Netto eksporterte Norge kraft for 3,3 milliarder kroner. Det en tredjedel mer enn den forrige rekorden for første halvår. Den er fra 2012.

Nettoeksporten av kraft er brutto eksport minus brutto import.

Statistikken for utenrikshandelen viser at Norge i første halvår solgte kraft til utlandet for 5,1 milliarder kroner og kjøpte for 1,8 milliarder kroner. Særlig verdien av salget til utlandet er historisk høy og sørger for at nettoeksporten blir høy.

Statnett eier og driver Norges kraftforbindelser til utlandet. Konserndirektør Gunnar Løvås forklarer de høye eksportinntektene med at prisene i markedene rundt oss har vært høyere enn vanlig en god stund.

– Dette skyldes en kombinasjon av lav produksjon av vindkraft, økte priser på kull og gass og høye priser på utslippskvoter som kraftprodusentene på kontinentet må kjøpe, sier han.

I sum har dette gitt høye kraftpriser i utlandet.

– Dermed blir det lønnsomt for Norge å selge kraft til utlandet. Tallet for eksportinntektene i første halvår reflekterer dette, sier Løvås.

Mer skal det bli

I løpet av kort tid øker kapasiteten i sjøkablene og kraftlinjene til utlandet med rundt 50 prosent. Nye kabler til Tyskland og England står for økningen.

I den nye kabelen til Tyskland startet handelen i desember i fjor. Ordinær drift startet 1. april i år. Kabelen til England starter prøvedriften i oktober i år, og den har derfor ikke påvirket krafthandelen så langt i 2021.

Spørsmålet alle stiller seg er om de nye forbindelsene til utlandet gjør strømmen dyrere for norsk forbrukere.

– Da vi søkte konsesjon for de to nye kablene, anslo vi at det ville øke prisene i Norge med 2–3 øre pr. kilowattime som et gjennomsnitt. Vi sa også at de nye kablene vil jevne ut prisene mellom ulike år. Prisen vil bli lavere i tørre år og noe høyere i våte år, sier Løvås.

Kraft går frem og tilbake

Handelen med kraft er spesiell. Kraft i store mengder kan ikke lagres. Handelen skjer gjennom kraftlinjer til Sverige og gjennom sjøkabler til land sør for Norge.

Handelen foregår hvert minutt hele døgnet. Retningen på kraftstrømmen skifter hele tiden. Er prisen høyere i utlandet enn i Norge, strømmer kraften ut av Norge. Er prisen høyere i Norge, strømmer kraft inn.

Normalt med netto eksport

Verdien av handelen er pris ganger kvantum. Netto mengde kraft solgt til utlandet var høy i første halvår i år. Men det skiller seg likevel ikke ut i forhold til årene tilbake til 2010.

I første halvår i år er netto krafteksport i underkant av 10 prosent av norsk produksjon, regnet som kvantum. Løvås i Statnett ser dette som normalt.

– Nedbøren, og dermed produksjonen, kan variere svært mye fra år til år. I et vannkraftsystem må vi ha en viss overkapasitet for å møte tørre år. I normalår blir det da en viss eksport. I tørre år vil vi ha stor import, sier han.

I første halvår i år sto Danmark som kjøper av drøyt 40 prosent av nettoeksporten til utlandet, regnet i kvantum. Sverige, Tyskland og Nederland delte resten omtrent likt.

Netteksporten på 7,4 terawattimer (TWh) i første halvår i år tilsvarer årsforbruket i rundt 400.000 boliger.

Statnett deler inntekter

Statistikken for utenrikshandel viser verdien av kraften som går inn og ut av Norge. Dette er brutto eksport- og importinntekter for landet. Men de sier ikke uten videre noe om Statnetts inntekter.

Statnett eier halvparten av sjøkablene til utlandet. Statnett betaler norsk børspris for kraften som blir sendt inn i kablene og får for eksempel betalt tysk pris når kraften kommer frem dit.

Ved eksport fra Norge er differansen mellom tysk og norsk pris i utgangspunktet brutto fortjeneste for Statnett. Men denne fortjenesten blir delt likt med den tyske motparten. Det samme skjer ved import til Norge.

Som netteier og monopolist får Statnett sine inntekter regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Løvås sier inntektene fra handelen ikke går til å øke overskuddet.

– Inntektene fra utenlandshandelen går inn Statnetts regulerte inntektsramme. Krafthandelen medfører at vi tar mindre betalt fra innenlands brukere av kraftnettet, sier han.

I fjor gikk 2,4 milliarder kroner fra utenlandshandelen inn i rammen og reduserte nettleien tilvarende for norske nettbrukere.