Økonomer om varslet renteheving: – Det er lysere tider i møte

Nordea-økonom mener det er et godt tegn at Norges Bank varsler at renten skal settes opp allerede i år.

– Det var litt mer aggressivt på kort sikt enn vi hadde trodd, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken.

Hun sikter til Norges Banks nye syn på renteheving torsdag morgen. Sentralbanken varslet at den rekordlave styringsrenten «mest sannsynlig» vil bli satt opp senere i år, men ligger fortsatt på null prosent.

– De åpner for at renten kan settes opp allerede i september, og det er en 30 prosent sannsynlighet for det. Det var fremoverlent, gitt den uoversiktlige situasjonen vi befinner oss i, sier Due-Andresen.

For Nordea-økonom Kjetil Olsen var ikke Norges Banks beslutning overraskende, og rentebanen var til dels også priset inn i markedet, påpeker han.

Tidligere i mars sa Nordea at de venter at Norges Bank setter opp renten to ganger i år, både i september og desember. Da ventet Handelsbanken en renteøkning i først i mars neste år, mens DNB ventet ett rentehopp i år – og det i desember.

– Norges Bank har fullt ut priset inn en renteheving i desember og føler seg ganske trygge på det, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

– Lysere tider i møte

Olsen i Nordea trekker frem at Norges Bank ikke skal heve renten før de ser klare tegn til bedring i økonomien, og han ser optimistisk på at sentralbanken nå har tro på bedring.

– Det er lysere tider i møte, og det at de varsler en renteheving tidligere er et veldig godt tegn, sier Olsen.

Han mener det er grunn til å vente på bedre tider, fordi vaksinene kommer, selv om det for eksempel kommer nyheter om Astrazeneca-vaksinen.

På spørsmål om Norges Bank kan ende med å utsette rentehevingen igjen, sier Olsen at han tror det avhenger av om det kommer flere «hickups», slik som hos Astrazeneca, fra andre produsenter som gjør at vaksineplanen ryker.

– Men man må prøve å legge til grunn det man ser som mest realistisk, og det mest realistiske er at de aller fleste vil ha fått tilbud om vaksiner til sommeren, til tross for problemene.

Norges Bank baserer den nye rentebanen på anslaget til Folkehelseinstituttet (FHI) om at alle utsatte grupper skal ha fått første dose før utgangen av mai. Sentralbanken skriver at antydningene er at alle voksne skal være ferdig vaksinert innen utgangen av august.

– Vaksiner er alfa og omega

– Vaksineutrullingen er helt avgjørende for å få økonomien tilbake så hverdagen gradvis normaliseres, sier Olsen som påpeker at vaksineringen også påvirker andre lands økonomi og oljeprisen.

– Vaksiner er alfa og omega, og det eneste som betyr noe. Resten blir småplukk, sier Olsen.

Due-Andresen trekker frem at Norges Bank også er bekymret for boligprisene, men at det ikke er disse som bestemmer rentenivået.

– Selv om boligmarkedet trekker opp vil ikke Norges Bank kunne sette opp renten før man ser at man er på vei til en normalisering av økonomien. Det er betingelsen, sier Due-Andresen.

Også Haugland mener Norges Bank først kan bidra til å dempe prisveksten i boligmarkedet når økonomien normaliseres.

– Det ligger i bakhodet på Norges Bank at de ønsker å bidra til å dempe boligprisutviklingen, men ikke på bekostning av økonomien, sier DNB-økonomen.

– Litt lav rentebane

– Det vi er litt overrasket over er at de har en litt lav rentebane litt lenger ut, altså at de ikke så for seg litt flere rentehevinger litt utover, sier Olsen som altså ikke er overrasket over de mulige rentehevingene på kort sikt.

Prognosen til Norges Bank viser at styringsrenten settes videre opp de neste årene, slik at den kan være på 1,5 prosent ved utgangen av 2024 – det samme nivået som før krisen.

Haugland i DNB mener rentebanen på lang sikt ikke var veldig overraskende, men sier de hadde ventet at styringsrenten skulle ligge på mellom 1,25 og 1,5 prosent ved utgangen av 2023.

– Men det er veldig mye usikkerhet så langt frem i tid, sier Haugland.

For Due-Andresen var rentebanen på lang sikt som forventet.

Hun tror heller ikke det er mulig for Norges Bank å sette rentene opp noe tidligere enn september. Men hadde ikke sentralbanken sagt nå at det var en mulighet for renteheving i september, ville det vært for sent på rentemøtet i juni, mener Due-Andresen.

– Hvis de ikke varslet det i det hele tatt nå, ville det være vanskelig å si i juni at den neste hevingen kommer om et kvartal, sier sjeføkonomen.