Kilder til E24: Regjeringsutvalg vil forby hemmelige bud

Et ekspertutvalg anbefaler at regjeringen forbyr hemmelige bud og innfører tidskrav for alle bud på boliger, ifølge kilder med kjennskap til utvalgets kommende innstilling.

KAN FORBY HEMMELIGE BUD: Eiendomsmeglingsutvalget skal snart levere sin innstilling til regjeringen. Den inneholder blant annet et forslag om at hemmelige bud forbys, sier kilder til E24.
  • Karl Wig
Publisert: Publisert:

Solberg-regjeringen har varslet en gjennomgang av eiendomsmeglingsloven, med sikte på «forenklinger og trygghet for forbrukerne».

Eiendomsmeglingsutvalget ble nedsatt i 2019, bestående av ledende akademikere, boligforskere, meglere- og bransjeaktører, i tillegg til forbruker- og tilsynsmyndigheter.

Regjeringen ga utvalget et bredt mandat til å foreslå større endringer. Etter lengre tids arbeid ble utvalget ferdig med sitt forslag til ny eiendomsmeglingslov 22. mars, ifølge Finansdepartementet.

Utvalget foreslår blant annet et forbud mot hemmelige bud på boliger, og anbefaler at myndighetene innfører et nytt minstekrav til akseptfrist for øvrige bud, ifølge flere kilder som har direkte kjennskap til utvalgets forslag.

Les også

SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser

– Ingen kommentar

Alle snakket med E24 under forutsetning av anonymitet, fordi utvalgets innstilling ennå ikke er klar for offentliggjøring.

Den skal etter planen overrekkes finansminister Jan Tore Sanner (H) i starten av juni.

Det regjeringsnedsatte utvalget ledes av BI-professor Espen Rasmus Moen.

– Dette har jeg ingen kommentar til, sier han til E24 om opplysningene.

– Veldig mange sitter og venter på innstillingen vår. Vår deadline er 1. juni, sier Moen.

Hemmelige bud, også kalt lukkede bud, har blitt beskrevet som siste skrik i hovedstadens boligjungel – der det opphetede markedet har fått boligkjøpere til å se fordelen av å rydde konkurrenter av banen.

Det er både lov og normalt å avgi et bud med forbehold, altså betingelser for kjøpesummen som tilbys.

Les også

Boligforsker: Den kraftige prisveksten er logisk

Pålegger meglere å ikke si noe

Budgivere kan for eksempel ta forbehold om at finansiering kommer på plass, eller at bestemte møbler eller hvitevarer følger med.

Hemmelige bud innebærer et forbehold av mer omstridt art: At eiendomsmegleren kun kan formidle budet videre til boligselgeren – og ikke boligens andre interessenter.

Dermed får ingen andre budgivere heller sjansen til å høyne den hemmelige budgiveren.

Meglere har kritisert fremgangsmåten, men også påpekt at de vanskelig kan hindre budgivere fra å sette slike krav.

Den foreslåtte løsningen fra regjeringens utvalg er et såkalt formidlingsforbud, ifølge E24s kilder – der eiendomsmeglere rett og slett ikke har lov til å videreformidlet budet til boligselgeren dersom det inneholder forbehold om at det skal skjules fra andre.

Les også

Bråbrems i boligprisene i april

– Hører ikke hjemme i den norske modellen

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) har ønsket seg et slikt forbud.

– Vi mener det vil være en viktig forbedring av dagens lov, sier direktør Carl Geving til E24.

– Hvorfor kan ikke boligkjøpere stå fri til å by med et slikt forbehold hvis de ønsker det?

– Hensikten med å forby formidling av hemmelige bud er å forhindre en avvikende og uheldig praksis som bare er egnet til å skape mistillit til auksjonen som transaksjonsform, sier Geving.

– Forbrukere reagerer svært negativt når de oppdager at ikke alle budgivere følger de samme spilleregler. Hemmelige bud hører ikke hjemme i den norske modellen for boligsalg som forutsetter en åpen, ryddig og etterrettelig salgsprosess, sier meglertoppen.

NEF er blant flere bransjeaktører som har hatt en representant i regjeringsutvalget. Geving vil ikke kommentere hva utvalget har landet på, men bekrefter at et forslag om å forby hemmelige bud ble behandlet.

Les også

Kostnadshopp for boligbyggere

Kilder: Anbefaler ny minstefrist

Flere kilder forteller E24 at utvalget også anbefaler å innføre minstekrav til akseptfrist for alle øvrige bud på boliger.

I dag har ikke meglere lov til å formidle bud som har kortere akseptfrist enn klokken 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning.

Men etter at klokken passerer 12, er det i utgangspunktet «fritt vilt» – loven inneholder ikke noe minimumskrav til hvor lang varighet hvert bud skal ha.

Det har skapt budkrøll etter tilfeller der enkelte budgivere har forsøkt å skvise ut konkurrenter ved å sette svært korte akseptfrister ned mot fem minutter. Enkelte meglere har innført egne tidskrav.

E24 får opplyst at utvalget anbefaler myndighetene å innføre et minstekrav i loven om 30 minutters akseptfrist.

I praksis vil en slik bestemmelse snevre inn handlingsrommet for alle som vil by etter klokken 11.30 på dagen med budrunde, ettersom bud avgitt tidligere enn dette uansett omfattes av krav om å vare en halvtime eller lengre gjennom den nevnte klokken 12-regelen.

Norske forbrukermyndigheter har i flere år tatt til orde for strengere regulering av budrunder.

Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Olav Kasland, er blant medlemmene i regjeringsutvalget.

– Jeg vil ikke si noe om innstillingen. Men jeg kan si at vi er fornøyde med den, sier han til E24.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Olav Kasland
  2. Boligsalg
  3. Norges Eiendomsmeglerforbund
  4. Finansdepartementet
  5. Bolig

Flere artikler

  1. Ekspertutvalg ber regjeringen slå ned på bolig-kupping

  2. Håper bud-forbud innføres raskt: – Forferdelig ekkel situasjon

  3. Betalt innhold

    For 25 år siden puttet han de første kronene i Oljefondet. Beviset henger på en vegg i Brumunddal.

  4. Staten har betalt ut over 100 millioner til selskaper som har gått konkurs

  5. Disse åtte vil bli visesentralbanksjef