NØKKELEN TIL OPPSLUTNING: Vanlige folk bør slippe å frykte sikringsskapet. Regjeringen har en jobb å gjøre.

Strømhjelp til 2025 bør garanteres nå

En utvidet og forlenget strømkompensasjon til vanlige folk bør komme. Den blir ikke nødvendigvis så dyr heller.

Publisert: Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Hvorfor omfavner ikke velgerne regjeringens såkalte strømstøtte? Statsministeren selv synes å være litt i villrede.

Vi får høre at strømhjelpen er sjenerøs og «den mest omfattende i Europa». Brevskriver Støre har til og med hevdet at staten i fjor og i år vil bruke «nesten like mye på strømstøtte som vi bruker på grunnskolen».

Støre mente i desember heller ikke det var nødvendig å øke strømhjelpen til husholdningene ytterligere.

Denne uken har det kommet litt andre signaler. NRK melder onsdag at endringer kan komme. Det vil være klokt. Hvis statsministeren står ved tidligere uttalelser, tror jeg han har staket ut kursen mot valgnederlag i 2025. Og mot Arbeiderpartiets og Senterpartiets tap av en del maktbastioner alt i høstens lokalvalg.

For det første er hjelpen til husholdningene ikke fullt så rå som den beskrives. Stadig går langt mer penger til grunnskolen enn til strømkompensasjonen. Og skal vi først forsøke å sammenligne strømhjelp per innbygger, ligger blant annet tyskernes enorme pakke godt an.

Og så var det støtte-retorikken. Vanlige folk ville heller kalt det kompensasjon. Det offentlige høster ekstraordinært høye inntekter fra elleville kraftpriser. Mye går rett inn i statsbudsjettet. Bare litt over halvparten sendes tilbake i form av strømkompensasjon.

Og ikke til bedriftene. Bare til folket.

Selv etter bidrag, har folks strømregninger det siste halvannet året vært langt høyere enn før. I rådyre desember fløy tusenlappene ut. Staten dekket mindre av strømregningen enn mange kanskje ventet. Jeg tror ikke det er tilfeldig at regjeringspartiene samtidig bunnet ut på meningsmålingene.

Strømstøtten dekker mindre av regningen enn du kanskje tror

I januar har strømprisen gått ned, og oppslutningen litt opp. Fraværet av vesentlige mengder russisk gass på kontinentet er håndterbart akkurat nå. Et mildvær i Europa og mer blest på nordtyske sletter, gir regjeringen en håndsrekning. Inntil videre.

Det midlertidige ser også statsminister Støre. Gassprisen er også norske strømprisers gulv. Gjennom et økende antall utenlandskabler får vi importert kontinentalprisene hjem. Da statsministeren møtte pressen før jul, medga han «vi må forvente høye strømpriser». Han poengterte også at «man er mer urolig for vinteren som kommer etter».

Innser Støre samtidig hvilket blylodd sikringsskapet kan forbli for regjeringspartienes oppslutning?

Hjemme kan vi skru ned panelovnene og bytte strømleverandør. Men det er grenser for hva vi orker av kattedusjer og innetemperaturer. I stor grad blir vi prisgitt skiftende spotpriser og varierende monstertrekk i nettbanken. I vannkraftlandet Norge opplever en del at de mister kontroll over egen økonomi.

Jo lenger strømregningene skaper uro, jo flere vil ta til orde for å velte hele kraftregimet.

Støre kan likevel ha en farbar og ikke-revolusjonær vei. De beste lederne gir sine ansatte eller velgere sosial og økonomisk trygghet. Forutsigbarhet. Og det kan stadig statsministeren bidra til. Han kan begynne med å forlenge strømkompensasjonen. Og å forbedre den.

Holdbarhetsdatoen er kanskje det viktigste. Kompensasjonen hittil har kommet stykkevis og delt. Den nåværende ordningen løper ut året. Det er mulig den vil bli forlenget. Men det vet vi ikke ennå. Jeg vil tro de færreste engang vet hvor lenge den nåværende varer. Det kan gi uro for økonomien ved de tusen kjøkkenbord.

Samtidig kan spakene i den nåværende kompensasjonsordningen skrus på. Annonseringen kan komme nå, og pengene i neste budsjettår. Eksempelvis kan terskelen for når staten dekker 90 prosent av kraftprisen, senkes fra 70 til 50 øre per kilowattime. Eller kompensasjonen kan gis time for time, for å fange opp mer av det reelle strømforbruket.

Regjeringen kan først forankre en justert og forlenget ordning på stortinget, og så garantere at ordningen varer til 2025. Ut denne mandatperioden.

Les også

Strømprisrekord i Sør-Norge i 2022

Samtidig vil ikke en slik kunngjøring lukke Pandoras eske. Justeringene vil garantert ikke tilfredsstille de mange som ønsker å velte, endre eller nasjonalisere det nåværende kraftmarkedet. Oppsettet vil heller ikke løse utfordringene med å bygge ut mer kraft. Eller å spare strøm. Eller bedriftenes regninger. Debatten om strømmarkedet og andre typer grep vil fortsette.

Kritikere kan også frykte at en justert strømkompensasjon gir renteutløsende inflasjon. Men det vil ikke skje hvis regjeringen omprioriterer satsingene eller skattene i budsjettene. Samlet pengebruk kan bli akkurat den samme.

Trolig får vi også uansett senere en forlengelse av kompensasjonen. Det kan bli ramaskrik om ordningen løper ut midt i neste kritiske energivinter. Trolig må folkevalgte med gjenvalgsambisjoner prioritere strømhjelp i lang tid, uansett hvor fristende andre satsinger kan være.

Akkurat nå råder likevel usikkerhet. Med en skikkelig annonsering alt nå, kan regjeringen bryte sitt gamle mønster. Og dempe inntrykket av at de halser etter begivenhetene. Bakpå, presset og utdatert.

Og det beste av alt? Kanskje vil ikke et slikt løfte bli like dyrt som fryktet. Selv om det meste tyder på at strømprisene varig vil være vesentlig høyere enn vi er vant til, så er verden og været uforutsigbart. Mildvær kan gi mindre oppvarmingsbehov – og få fart på vindturbinene. Europas energiavvenning fra aggressoren Russland kan gå raskere enn de fleste tror.

Poenget er at vanlige folk vil ha trygghet. De vil vite at de klarer utgiftene. At de har økonomi til å takle SFO-regninger og fotballkontingenter. Både i dag, og om to år.

Den tryggheten er jeg sikker på at mange velgere vil sette pris på. Og den tryggheten kan regjeringen levere. Ganske så enkelt. Det bør skje nå.

Flere kommentarer:

Les også

Priskarusellen kan vare i årevis

Les på E24+

Boomen som kommer

Les også

Hvordan blir neste år? Se til Kina

Publisert:
Gå til e24.no